Verdidebatt

Godt inkluderingsarbeid er ikke gratis

FUNKSJONSNEDSETTELSER: Den norske kirke har nå en gyllen mulighet til å stanse diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Men da må Kirkemøtet prioritere midler.

Kirkemedlemmer med funksjonsnedsettelser er Den norske kirkes største minoritet. 18 prosent av befolkningen lever med ulike funksjonsnedsettelser. Likevel er funksjonshemmede underrepresentert i kirkelige organer og beslutningsprosesser. Gudstjenester og kirkeliv har lav deltakelse av mennesker med funksjonsnedsettelser. Derfor er kirkemøtets behandling av sak 7/2023 – «Likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirken» godt nytt og svært viktig for over en halv million kirkemedlemmer.

Den norske kirke er underlagt samme diskrimineringslovverk som alle andre virksomheter i Norge, og skal følge myndighetenes krav til universell utforming. Som eneste interesseorganisasjon for funksjonshemmede innen kirkelig sektor, erfarer vi i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) at kirka nå ønsker å sette en standard som strekker seg lengre enn de offentlige kravene.

Øyvind Woie, generalsekretær i Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB)

Fra kirkens sjel

Kirkerådets forslag går langt og ber kirkemøtet vedta at Den norske kirke «skal være en kirke av alle og for alle, og at mennesker med funksjonsnedsettelser er en ressurs for kirken». Det er en anerkjennelse som springer direkte ut fra kirkens sjel. I Kristus er vi alle likestilt og har like mye verdi. Derfor må Den norske kirke prioritere ressurser for å klare å sette handling bak ordene.

Slik lyder forslaget til vedtak:

«Den norske kirke skal:

1. sikre og fremme deltakelse og representasjon av funksjonshemmede

2. styrke kompetanse, bevissthet og erfaringsdeling om barrierer, funksjonshemming og universell utforming

3. fjerne fysiske barrierer

4. fjerne ikke-fysiske barrierer i alt arbeid i kirken

5. være en arbeidsplass som fremmer likestilling, inkludering og mangfold også når det gjelder funksjonshemmede

6. fremme retten til tros- og livssynsutøvelse for mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester

7. ivareta funksjonshemmedes rettigheter og universell utforming i systemer, rutiner og planer og tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva.»

I tillegg skal det etableres et nasjonalt, kirkelig råd for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er en gledelig nyhet av internasjonal karakter. Så langt vi kjenner til finnes det ikke noe tilsvarende i andre land.

Kirkemedlemmer utestenges

I sommer går det et unikt pilegrimstog fra Stiklestad til olsok-feiring i Trondheim. 13 synshemmede har deltatt i en tilrettelagt pilegrimsvandring. Dette er et godt eksempel på at det kreves ekstra ressurser og fagkunnskaper når alle skal kunne delta i en av kirkens attraktive aktiviteter. Uten solide ledsagere, høy kompetanse om ulike funksjonsnedsettelser, tilrettelegging av materiell i ulike formater og et omfattende støtteapparat, er slike inkluderende tiltak umulig.

Den norske kirke prioritere ressurser for å klare å sette handling bak ordene

På Stiklestad fikk pilegrimene høre Odin Waage formidle Hellige Olavs radikale bestemmelse om å slutte å sette vanskapte barn ut i skogen. «Alle er mennesker er like verdifulle for Gud», sa Olav til vår tids «vanskapte». Ingen skal lenger settes utenfor eller erfare at de blir ekskludert. Det skjer dessverre fremdeles, men nå kan det komme en endring.

KABB har jobbet med funksjonshemmedes rettigheter til trosutøvelse Den norske kirke i 90 år. Ennå er det mye å gjøre. Det finnes for eksempel ingen salmebok som er tilrettelagt for blinde, svaksynte eller folk med lesevansker. Det er diskriminerende og stenger folk ute fra å delta i kirkelige aktiviteter.

Trenger et løft

Kirkerådets forslag kan gi inntrykk av at det vil ha små økonomiske konsekvenser å iverksette de store endringene som må til. Vår erfaring er det motsatte. Godt og faglig inkluderingsarbeid er ikke gratis. Et stort analysearbeid må gjøres for å finne ut hvilke tiltak som må settes inn og konsekvensene av dette. Det nye rådet må få ressurser til å gjøre jobben sin.

Kirkens inkluderingsprester driver et omfattende arbeid basert på små ressurser for mennesker med utviklingshemming. Døvekirken jobber med tilrettelegging av gudstjenester og trosopplæring og trenger, på samme måte som KABB, mer støtte. Kirkens tjenester til den svært sammensatte og marginale målgruppen må ikke settes opp mot hverandre. Nå er det tid for å løfte hele laget.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt