Norge er nådeløs mot sårbare

I motsetning til andre land i Europa bruker Norge i liten grad humanitært skjønn når de vurderer opphold til sårbare asylsøkere. Dette gjelder for eksempel afghanere som har konvertert til kristendommen. Et annet eksempel er enslige mindreårige asylsøkere som får midlertidig opphold, men må ut av landet så snart de blir 18 år. I land som for eksempel Sverige, Tyskland og Italia vil de som fyller 18 år kunne søke opphold på annet grunnlag om de er under utdanning eller i arbeid.

Gutten som konverterte

Et eksempel: I en asylsak jeg kjenner godt til gjennom et forskningsprosjekt om sårbare asylsøkere, kom en ung afghansk gutt, tilhørende hazara-minoriteten, til Norge sommeren 2015. Han var da 15 år, men ble under registreringen hos politiet vurdert til å være over 18 år, og plassert på et mottak for voksne. Han var utilpass, holdt seg for seg selv og ble tatt ekstra vare på av personalet. Tilfeldig ble han av en ansatt introdusert for en kristen karismatisk menighet, og møtet gjorde et dypt inntrykk, og han ble frelst.

Tilknytningen til ulike menigheter har siden gitt tilhørighet, trygghet og støtte. Han har vært åpen om sin tro, og møtt fordømmelse som frafallen muslim. I asylintervjuet etter ett års venting, og påfølgende alderstest, ble han vurdert som mindreårig, og flyttet til et mottak for mindreårige. I asylvedtaket ble hans opprinnelige alder lagt til grunn, men han ble gitt midlertidig opphold til 18 år. Konverteringen til kristendommen ble antatt å være av bekvemmelighetshensyn.

[ Gyrid Gunnes: «Vil virkelig Kirkens Nødhjelp benytte seg av visuell sosialpornografi for å få fram sitt budskap?» ]

Da han fylte 18, mistet han all rett til skolegang, selv om ankenemnda (Une) vurderte saken. Senere fikk han saken reist i tingretten og lagmannsretten, der en rekke representanter fra menigheter og Den norske kirke vitnet om hans konvertering og aktive deltakelse i kirken. Retten foretok ikke en selvstendig undersøkelse av forholdene, men vurderte om Utlendingsnemnda (Une) hadde utøvd saksbehandlingsfeil, noe de mente ikke var gjort. I en ny omgjøringsbegjæring fra 2021 vises det til lagmannsrettens dom, som altså viser til vurderingene gjort av samme nemndleder tidligere, og til Landinfos kunnskap om behandlingen av konvertitter fra før Taliban kom til makten. Gutten har nå fått utreisefrist for retur til Afghanistan.

Han har vært åpen om sin tro, og møtt fordømmelse som frafallen muslim

Mangler barneperspektiv

Saken belyser for det første hvordan utlendingsmyndighetene gjør feilvurderinger – her som alder ved ankomst – som har store konsekvenser for asylsøkere, uten at dette tillegges vekt. Alvorlig er også at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda vurdering av konverteringen mangler et barneperspektiv. Å bli del av en karismatisk menighet og oppleve frelse som utrygg og søkende ungdom er ikke del av de kriteriene som veilederen som Une har utarbeidet for en reflektert og troverdig konvertering. Mindreårige har dermed svak beskyttelse mot religion som forfølgelsesgrunnlag.

Utlendingsnemndas endelige avslag legger ikke til grunn oppdatert kunnskap om hva en kristen vil møte av sanksjoner i Afghanistan i dag – i stedet forventer Une at personen vil skjule sin «eventuelle» religiøse overbevisning. Guttens bekymring er at mange afghanere, både de som har fått opphold og de som har returnert, kjenner til hans tro. Han har også vært åpen om konvertering til kristendommen på sosial medier. Han er derfor engstelig for hva en tvungen retur vil innebære. For Une begrunnes avslaget med innvandringsregulerende hensyn, og viser til manglende ID-papirer.

Norge er generøs for de som får opphold, men nådeløs mot de som myndighetene ikke finner troverdige

Norge utmerker seg

I europeisk asylpolitikk har sårbarhet blitt et viktig begrep, både for å gi opphold og for å sikre tilstrekkelig oppfølging. Norge har lenge ønsket å framstille seg som et land som knesetter humanitære verdier, internasjonale rettigheter og for særlig å ha et barneperspektiv også i innvandringssaker.

I et forskningsprosjekt finansiert av EU har forskere ved Institutt for samfunnsforskning og Universitetet i Bergen undersøkt hvordan sårbarhet blir forstått, skapt og brukt i flyktningpolitikken, lovverket og praktisk arbeid i Norge. Vi har også sammenliknet Norge med andre europeiske land, Canada og Libanon. Den nevnte saken er bare et av mange eksempler i vår studie som synliggjør hvordan innstramninger i asylpolitikken har resultert i at Norge utmerker seg i europeisk målestokk med å sette til side humanitære forpliktelser overfor sårbare personer.

Norge er sjenerøs for de som får opphold, men nådeløs mot de som myndighetene ikke finner troverdige, uten at det finnes alternative oppholdsmuligheter, slik de fleste andre land har innført.

[ Bente (51) tok erfaringsbasert master i teologi: – Det er en omvei, ikke en snarvei ]