Verdidebatt

Statsministerfruens presteskjorte utfordrer Sveriges selvoppfatning

PREST: Birgitta Eds presteskjorte og snipp på Nato-toppmøtet i Vilnius vekket oppsikt og store diskusjoner. Joel Halldorf kommenterer hvordan det sekulære Sverige utfordres når kristne symboler tar plass i offentligheten.

Kommentaren er publisert først i den svenske avisen Expressen og gjengis med Halldorfs tillatelse.

Den protestantiske religionen er ofte usynlig for øyet. Det er en tro for øret og hjertet, men asketisk når det kommer til det ytre. Enkle kapell, kalkede kirkerom og kanskje et diskret kors rundt halsen. Hjemme på nattbordet en bibel. Det finnes en skjønnhet i denne tilbakeholdenheten, men den har bidratt til forestillingen om at religion er fraværende i det moderne Sverige; som om moderniteten i et trylleslag har utryddet de kristne.

Det som ikke synes, finnes heller ikke – slik lyder den velkjente, sekulære logikken. Men den logikken utfordret presten og statsministerfruen Birgitta Ed da hun bar sin presteskjorte og snipp under Nato-møtet denne uken. Blant presidenter og statsministre syntes noe så eksotisk som synlig svensk religion. Slikt vekker oppstandelse – og ikke alltid av den positive sorten. Ed ble anklaget fra både høyre og venstre for å blande privat og offentlig. Og enda verre: Å blande religion og politikk – et brudd på de svenske helligbrødelovene.

Presteviet

Både sosialdemokraten Annika Strandhäll og høyrepolitikeren Richard Herrey mente at snippen var upassende, og at religiøse symboler ikke har noe på politiske møter å gjøre. Man undrer seg om de har gjennomtenkt sin posisjon her? For i den store, vide verden, den som Sverige nå er så ivrig etter å bli en del av, er slike symboler vanlige. De bæres for eksempel av muslimer, jøder og sikher. Mener Strandhäll og Herrey virkelig at slike ikke skal engasjere seg i svensk politikk?

Hvis dette er den moderne, opplyste oppfatningen, må man konstatere at den lider av et demokratisk underskudd. Hva presteskjorten og snippen betyr for Ed, må hun selv svare på. Men generelt gjelder det at prestevielsen er akkurat det, en vielse, ikke bare en jobb. Å bli tvunget til å ta av seg snippen, oppleves for mange svenske prester like unaturlig som det ville gjøre om noen bad en gift mann eller kvinne om å ta av seg sin giftering «for ikke å blande det offentlige og private».

Dette Sverige har ikke bare mer plass for kristne, men også for jøder, muslimer, sikher og andre religiøse minoriteter

—  Joel Halldorf

Identitet

Men politisk handler denne debatten om det moderne samfunnets identitet. Er svensk modernitet en sekulær enhetskultur, eller kan den være pluralistisk? Jeg håper på det siste, og tolker Eds prestesnipp slik. Den utfordrer sekularistiske ideer om at religiøse symboler bør være forbudt i offentligheten. I stedet viser den til et postsekulært Sverige, for å låne uttrykket til den tyske sosiologen Jürgen Habermas.

Dette er ikke et land der alle begynner å gå i kirken, synagogen eller moskeen – men et der man ikke rynker på nesen av at noen gjør det. Et land som har modnet i sitt forhold til religion og ikke trenger å beskyttes mot synet av religiøse symboler. Det er dit vi er på vei – selv om noen beveger seg veldig langsomt. Dette Sverige har ikke bare mer plass for kristne, men også for jøder, muslimer, sikher og andre religiøse minoriteter.

Ikke alene

Ed var ikke den eneste på Nato-møtet som bar religiøse symboler. Tyrkias førstedame Emine Erdogan hadde en tradisjonell hijab. De to møttes og snakket blant annet om viktigheten av respekt for troende menneskers symboler i åpne samfunn. Kanskje hjalp Eds presteskjorte og snipp fru Erdogan å forstå at ikke alle svensker synes at religiøse symboler bare skal være offentlige når de brennes opp?

På den globale scenen skiller ikke Eds snipp seg ut fordi den er et religiøst symbol – slike er man vant til utenfor våre grenser. Derimot overrasker det nok noen at en kvinne bærer embetets symbol. Det utfordrer innarbeidede forestillinger og de patriarkalske normene som preger mange religiøse tradisjoner. Men det viser at religiøs identitet og moderne idéer om likestilling faktisk kan forenes. Det er et viktig vitnesbyrd. Om ikke annet bør det få svenske politikere og meningsdannere til å tenke en ekstra gang før de roper at Ed bør ta av seg snippen for å passe inn.

Artikkelen er oversatt fra svensk ved hjelp av Open AI og kvalitetssikret av redaksjonen.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt