Tolker lever av tillit

I Vårt Land 5. juli uttaler Integrerings- og mangfoldsdirektoratet at lhbtiq-personer ikke stoler på tolker. Dette er en grov generalisering som vi ikke kjenner oss igjen i. Vi har tolket for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner på utallige tolkeoppdrag i utlendingsforvaltning, psykiatri og rettsvesen i flere tiår, og har gode erfaringer med å skape tillit gjennom god, trygg og profesjonell tolking.

Først og fremst profesjonsutøvere

På lik linje med andre yrkesutøvere er tolker først og fremst profesjonsutøvere. På grunn av de høye kravene til språkkunnskaper som tolkeyrket forutsetter, er det en profesjon med et stort mangfold. Når Imdis direktør knytter utfordringer med tillit til tolkenes opprinnelsesland, nører hun opp under fordommer og mistillit basert på etnisitet og opphav.

Som profesjonelle tolker forventer vi å bli behandlet som profesjonsutøvere først og fremst, ikke å reduseres til en kulturell stereotype basert på ideer om egenskaper som knyttes til hvilke land vi er født i. Vi har vår tolkeutdanning fra norske universiteter og vår statsautorisasjonsbevilling er gitt av norske myndigheter, det er ikke grunn til å trekke vår profesjonalitet i tvil på grunn av hvilke land vi er født i. Spesielt problematisk er det at dette gjøres av nettopp Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Kjernen i tolking er tillit

Felles for svært mange tolkeoppdrag er at den minoritetsspråklige innbyggeren er i en sårbar situasjon. Mange av de det gjelder har en situasjon eller erfaring med seg som kan oppleves som tabubelagt eller stigmatiserende. Helt i kjernen av det tolker gjør er å skape tillit – mellom to parter som er helt avhengige av å ha tillit til tolken for å kunne kommunisere.

Gjennom å opptre profesjonelt og ivaretakende, og tolke trofast og nøyaktig det som kommer til uttrykk, legger tolker grunnlaget for en slik tillit. Det er ikke mer utfordrende i møte med lhbt-personer enn for en som nettopp har blitt utsatt for et seksuelt overgrep, en som nettopp har fått en seksuelt overførbar sykdom, eller en som har utsatt noen for familievold, overgrep eller drap.

Helt i kjernen av det tolker gjør er å skape tillit – mellom to parter som er helt avhengige av å ha tillit til tolken for å kunne kommunisere

Tar ikke tolking på alvor

Når lhbt-personer og andre minoritetsspråklige forteller om dårlige erfaringer med tolker, er dette først og fremst noe som skyldes svikt hos det offentlige Norge. Offentlige organer i Norge tildeler 40 % av tolkeoppdragene til personer helt uten tolkefaglige kvalifikasjoner, ifølge Tolkemonitor 2021. Personer uten tolkefaglige kvalifikasjoner har på ingen måte forutsetninger for å kunne utføre tolking fagmessig godt og profesjonelt.

Det kan selvsagt også finnes kvalifiserte tolker som ikke evner å fremstå på en trygg og tillitsvekkende måte, da må de offentlige organene være sitt ansvar bevisst og varsle om dette til Imdi slik at brudd kan sanksjoneres.

[ Forsvarer bokutgivelse som knytter pride-bevegelsen til onde makter ]