«Spørsmålet er berettiget: Er det lov å bruke regnbuestola i Den norske kirke?»
PRIDE OG KIRKEN: Uten noen grunnleggende regler vil liturgien ikke kunne bære mening. Samtidig, uten at liturgisk tradisjon utfordres og utvikles, vil den miste sin relevans.
NATURFENOMEN: Regnbuen er et bibelsk symbol, knyttet til fortellingen om Noahs ark. «Jeg setter buen min i skyen, den skal være et tegn på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning» sier Gud til Noah (1. Mos 9,13). I åpenbaringen kan vi lese om regnbuen over Kristus som sitter på tronen (Åp 4,3), skriver Carl Petter Opsahl.
Heiko Junge
I mange år har kirken vært synlig til stede på Pride-arrangementer over hele landet. Prester og andre kirkelige ansatte har gått i Pride-tog med regnbueflagg, og mange steder er det etter hvert en god tradisjon for å feire regnbue- eller Pride-messer. Ved slike anledninger er det mange prester som bærer regnbuestola.
I Vårt Land 12. juni spør kirkerådsmedlem Therese Egebakken om dette er lov. Som preses Olav Fykse Tveit uttaler i samme oppslag, er det umusikalsk timing å spørre om dette ett år etter terrorangrepet i Oslo 25. juni i fjor. Jeg vil også hevde at det er gode liturgiske argumenter for å bære regnbuestola ved gitte anledninger.
Likevel er Egebakkens spørsmål berettiget. Er det lov å bruke regnbuestola i Den norske kirke? Eller mer prinsipielt liturgisk: Er det lov å bruke kirkelige plagg til å markere saker, begivenheter og engasjement som ikke har en tydelig forankring i kirkeåret og kirkelige handlinger?
