Fattige familier trenger kontanter
BARNEFATTIGDOM: Vi kan ikke løfte barn ut av fattigdom kun ved å tilby dem gratis aktiviteter. Vi må også støtte familiene deres økonomisk og materielt.
IKKE NOK: Norske regjeringer har innført nyttige tiltak rettet mot fattige barn – som gratis fritidsaktiviteter – men ingen av disse løfter familiene over fattigdomsgrensen, mener Mona Sandbæk.
Ørn E. Borgen
Norge trenger en ny retning i politikken for å bekjempe fattigdom blant barn og deres familier. Den må bygge på en erkjennelse av at det betyr noe for barn hvordan familien deres har det økonomisk og materielt.
Barnekonvensjonens artikkel 27 slår fast at barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, mentale, åndelige, moralske og sosiale utvikling. Den gir foreldrene det primære ansvaret til å sikre denne retten, innenfor sine muligheter. Dersom de ikke er i stand til det skal staten skal bistå dem, i tråd med standarder i samfunnet.
Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991 og innlemmet den i norsk lov i 2003. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved om Norge innfrir denne forpliktelsen også overfor barn som lever i familier med lav inntekt. Generelt kan det sies at vi har en generøs familiepolitikk som ikke bare ser barns velferd som foreldres ansvar, men også som et felles samfunnsansvar. Dette samfunnsansvaret må ivaretas bedre overfor barn i fattige familier.
Bestill abonnement her
KJØP
