Strategiske bispenominasjoner?

Prosedyrer for bispevalg har ofte vært et stridstema i kirkehistorien. Dagens norske regler er lagt til rette for å være mest mulig demokratiske, men de har også vært gjenstand for en del kritikk. Demokratiske ordninger bør være preget av transparens, men den norske ordningen slik den er i dag, har særlig ett ledd som er preget av det stikk motsatte. Nemlig det leddet der et bispedømmeråd skal velge ut fem av kanskje ca. hundre foreslåtte personer til å gå videre i valgprosessen.

Ligner et lotteri

Bispedømmerådene skal her ikke levere en innstilling med partsoffentlighet. De skal heller ikke gjøre rede for hvor mange av de foreslåtte de har vurdert nærmere og hatt inne til intervju, og hvilke kriterier de har lagt særlig vekt på i arbeidet med å finne de rette kandidatene. De skal i det hele tatt ikke levere noen begrunnelse for sine valg, men kan nøye seg med å slå offentlig fast at de har funnet fem kandidater som de har blitt enige om å nominere.