«Sosial kontroll skjer også i Bibelens navn»

I VL 10. mai skriver Almir Martin om hvordan han mener flere moskeer bidrar til mer negativ sosial kontroll. Dette er trist lesning fra en tidligere minoritetsrådgiver som ikke kan eller vil se det store bildet. Vi som jobber med tematikken hver dag, vet heldigvis bedre.

Kan skje hvem som helst

Martin bruker menneskene som hadde tillit til han som minoritetsrådgiver, til å underbygge poenget sitt om at det er religion som ligger bak negativ sosial kontroll. Lite visste familiene som oppsøkte hjelp hos Martin at han senere skulle redusere deres erfaringer og synspunkter til kampen mellom halal og haram.

Det negativ sosial kontroll faktisk handler om, som Martin unnlater å nevne, er å systematisk begrense noens frihet over tid, enten ved press, oppsyn, vold eller annet – det er ikke forbeholdt en spesifikk religion eller kultur, det kan nemlig skje med hvem som helst.

Også blant kristne

Martin bruker de økte tallene på saker om negativ sosial kontroll og knytter dette til muslimer og moskeer. Han føyer seg på denne måten inn i rekken av de som bidrar til usynliggjøring av andre som opplever negativ sosial kontroll, men som ikke har en hijab å skylde på. Kanskje vet ikke Martin at det finnes lukkede kristne miljøer bestående av etniske nordmenn, der barn ikke får lov til å høre på musikk? Negativ sosial kontroll skjer nemlig også blant etniske nordmenn, også i Bibelens navn.

Negativ sosial kontroll er et problem forbeholdt «de andre» – det er mye mer komfortabelt for storsamfunnet

Men vi snakker ikke om disse, vi ser dem ikke, vi vil ikke tro at sånt skjer hos oss. Negativ sosial kontroll er et problem forbeholdt «de andre» – det er mye mer komfortabelt for storsamfunnet. Til tross for at menneskerettigheter brytes i mange lukkede kristne trossamfunn er det ingen som drar paralleller til kirken, det ville vært helt utenkelig fordi det er banalt – så derfor bør ikke Martin gjøre det samme med moskeer.

Helsebringende fellesskap

Hvis vi skal følge Martins forståelse av hvordan negativ sosial kontroll og religion henger sammen, så vil man kunne tro at de modige menneskene som bryter ut av miljøene sine også ville brutt med religionen, men det er sjeldent tilfelle. Det finnes mange eksempler på utbrytere som fortsetter å tro, og som bruker religion som en styrke i hverdagen. Det finnes jenter som kutter kontakt med alle i familien sin, men som fortsetter å være muslimer og drar til moskeen. Det finnes homofile som blir stengt ute av menigheten sin, men som fortsetter å lese bibelen og oppsøker et annet religionsfellesskap.

Religion kan ofte tilby viktige og helsefremmende fellesskap som er viktige for oss, og særlig viktige for de som ikke kan gå tilbake til sine opprinnelige miljøer.

Komplekst fenomen

Så hva er egentlig negativ sosial kontroll? Kan hende det er en stund siden Martin var en del av fagmiljøet han nevner, men jeg kan godt opplyse og minne han på hva det er han egentlig snakker om. Negativ sosial kontroll er et komplekst fenomen som først og fremst handler om kollektivistiske, patriarkalske strukturer som går utover individuelle friheter og menneskerettigheter. Innenfor dette spennet finnes alle mulige varianter, og problemet fikses hverken ved å øke antall moskeer, eller redusere dem. Og det løses i hvert fall ikke ved å bruke arbeidserfaringen sin til å score billige poeng.

[ Tidligere sokneprest på Østlandet erkjenner overgrep mot barn ]