Verdidebatt

«Filosofen fra Stavanger er mer aktuell enn på lenge»

FILOSOFI: Selv om han inspirerte storheter som Goethe, Schelling og Schleiermacher, var Henrik Steffens lenge nærmest glemt. 250 år etter hans fødsel er filosofen fra Stavanger mer aktuell enn på lenge.

I mai markerer vi 250-årsdagen for den norsk-dansk-tyske naturfilosofen Henrik Steffens. Ved innledningen til 1800-tallet skapte han så stor bevegelse blant studenter og borgere i København at myndighetene til slutt nektet ham å forelese. Noen tiår senere var han langt på vei ute av folks bevissthet.

Steffens påkaller i dag interesse av flere grunner: Det skjer med utgangspunkt i hans fargerike personlighet og livshistorie; hans historiske betydning ved å bringe de romantiske strømningene til Norden. Men, han er også interessant som inspirasjonskilde for en helhetlig tenkemåte som ser sammenhengene mellom natur- og kulturvitenskap, politikk, litteratur og teologi, aktualisert av vår tids miljøutfordringer.

.

Barndom i Stavanger og Trondheim

Henrik Steffens ble født i Stavanger 2. mai i 1773, nærmere bestemt i Nedre Strandgate 19. Huset står den dag i dag med plakett over døren som minner om hans fødested. Etter barneår i Stavanger og Trondheim, flyttet familien i 1776 tilbake opprinnelseslandet Danmark. Den unge Henrik var opptatt av alt som rørte seg i naturen, og på universitetet var det naturstudiene som skulle fange hans interesse. Det første stipendet han mottok, brakte ham til de vest-norske fjellene for å utforske bergartene her. Senere skulle kunnskapene lede til professorstillinger, avhandlinger og faglig anseelse, ikke minst i Tyskland.

Det var ikke bare naturstudiene som preget ham. Allerede som ung gutt viste han en særegen sans for det eksistensielle og åndelige

Steffens’ betydning kan ikke forstås uavhengig av hans unike evne til å formidle og begeistre. Fra tiden som professor i Halle fortelles det at han fylte auditoriene gjennom sine forelesninger om geologi, mineralogi, og naturfilosofi. I sin biografi fra 1948 forteller Ingeborg Møller om at «Endog Goethe kom fra Weimar for å høre ham, men da plaserte han sig i siderummet bak et forheng for ikke å bli beglodd av forsamlingen. Først efter foredraget fikk Steffens vite hvilken celeber tilhører han hadde hatt.»

Eksistensielle opplevelser

Men, det var ikke bare naturstudiene som preget ham. Allerede som ung gutt viste han en særegen sans for det eksistensielle og åndelige. I sin selvbiografi forteller han om tre livshendelser som preget ham i særlig grad: Det var morens død; da han som sekstenåring for første gang leste Goethes «Faust»; og en soloppgang over Fredriksberg som trolig gav en mystisk opplevelse av indre klarhet. En liknende opplevelse fant sted en påskedagsmorgen i Roskilde domkirke idet han blir møtt av orgelbruset til salmen «Han er oppstanden, store Gud». Den kristne troens sentrale betydning understrekes også i flere andre av hans tekster, blant annet i et skrift om lutherdommen fra 1831. Den unge Steffens’ brede register gir ham gode forutsetninger for å fange inn de romantiske strømningene.

I Norge er Henrik Wergeland en av dem som fanger opp strømningene, og i innledningen til «Skapelsen, Mennesket og Messias» betegner han Steffens som «Norges bortblæste laurbærblad»

Påvirket via vennskap

Under reiser og leveår i Tyskland viste han en utpreget evne til å komme i kontakt med romantikkens sentrale diktere og filosofer. Han ble etter hvert en fortrolig venn av epokegjørende figurer som dikteren Goethe, teologen Schleiermacher og filosofen Schelling. Georg Brandes skriver at Steffens ikke bare påvirket det nordiske åndsliv, men «også flere av Tysklands kjente tenkere og diktere». Filosofisk var det særlig Schelling som skulle prege hans tenkning. Ideen om at det er den samme åndelige kraft som virker i og bak naturfenomenene som også virker i menneskets indre, fikk sentral betydning for ham.

Vi står i brytningen mellom opplysningstiden og romantikken. Blant datidens makthavere i København ble han betraktet som en rabulist som forførte ungdommen

Med en forelesningsrekke og periode i København i årene 1802 – 1804, satte Steffens sine gamle land i bevegelse. Han kom til å øve avgjørende innflytelse på den danske gullalders store dikterskikkelser Oelenschlager og Grundtvig. Oelenschlagers biograf skriver følgende om Steffens: «At sige med faa og klare ord, hvad det egentlig var Steffens bragte, er ingenlunde lett; thi det var ikke læresætninger, der blev sindig prøvde og omhyggelig begrundede. Nej, det var lava fra inspirasjonens krater, det var en verden af ild og aand, som bruste frem i glødende strømme.» Grundtvig, som også var Steffens kjødelige fetter, sier på sine eldre dager: «Hele min utvikling er en frukt av hans ord». I Norge er Henrik Wergeland en av dem som fanger opp strømningene, og i innledningen til «Skapelsen, Mennesket og Messias» betegner han Steffens som «Norges bortblæste laurbærblad».

Brytninger

Steffens skapte inspirasjon, men møtte også motstand. Vi står i brytningen mellom opplysningstiden og romantikken. Blant datidens makthavere i København ble han betraktet som en rabulist som forførte ungdommen. Det gikk rykter om at en ung mann hadde gått fra forstanden etter å ha hørt Steffens forelese. Slikt ble avgjørende for at han etter 1804 kun hadde stillinger ved universiteter i Tyskland.

Livet hans ble i perioder dramatisk. Det gjaldt ikke minst når han engasjerte seg i motstandsgrupper under Napoleons okkupasjon av Preussen, og etter hvert i felttoget mot Paris. Med sin uredde opptreden får han også fiender og blir i perioder isolert. Det skjer når han på et tidspunkt setter seg opp mot den populære, patriotiske gymnastikk-bevegelsen i Tyskland og når han slutter seg til en gammel-luthersk menighet.

Økt popularitet

I senere år har interessen for Steffens tiltatt. I 1998 opprettet Universitetet i Oslo et statsfinansiert Henrik Steffens-professorat ved Humboldt-universitetet i Berlin for å fremme vitenskapelig samarbeid mellom Norge og Tyskland. I jubileumsåret planlegger Universitetet i Stavanger en Steffens-konferanse i september. Nå i begynnelsen av mai arrangerer Stavanger by en rekke kulturelle markeringer til ære for ham. I Oslo går prosjektet «Ecodisturb» og Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo og MF vitenskapelig høyskole sammen om en dagskonferanse på fødselsdagen 2. mai. Her vil Steffens’ betydning, forholdet mellom ånd og natur, og forståelsen av menneskets rolle i vår tid i rammen av en økologisk helhetstenkning, være tema.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt