«Ja til en mer liberal gravferdsliturgi»

Gravferdsliturgi er det som definerer innholdet i seremonien som finner sted i kirken ved begravelse eller bisettelse. Som byråleder og gravferdskonsulent i Verd Begravelse opplever jeg stadig at de etterlatte etterspør en mer liberal gravferdsliturgi. Det er mange som opplever at den kirkelige gravferdsliturgien setter begrensninger, spesielt når det gjelder å personliggjøre gravferden.

Vi har flere ganger blitt spurt om vi har en prest «som ikke er så kristen». De vil ha litt mindre fokus på Gud, og litt mer fokus på den avdøde. De lurer på om det er mulig å kutte ned på andakt og tekstlesning, og kanskje ha noen færre salmer. Sanger og låter fra populærkulturen blir viktigere, uten at teksten nødvendigvis har et dårligere budskap.

Detaljerte bestemmelser

Bestemmelsene om hvordan gravferd skal gjennomføres er nokså detaljert. Blant annet står det i bestemmelsene fra kirken at det skal synges minst tre salmer, at det skal være tre tekstlesninger, tre bønner og andakt. Bestemmelsene ble vedtatt av Kirkemøtet i 2002, altså over 20 år siden. Samfunnet har vært i stor forandring siden den gang, og befolkningen har generelt en annen tilnærming til gravferdsritualer nå enn da. Vi ser en endring der familier vil ta en større del i planlegging og gjennomføringen av gravferden.

Når selv prestene velger å vike fra liturgien, forteller det meg at det er rom for endringer

Noen prester følger bestemmelsene bokstavelig, andre bruker skjønn for å tilpasse liturgien i den enkelte situasjon. Dette kan gjøre at begravelsen til mor kan bli veldig ulik den til far, der hvor presten var mer konservativ eller liberal. Kravene til en gravferd bør imidlertid være de samme for alle, uavhengig av hvilken prest man blir tildelt. Når selv prestene velger å vike fra liturgien, forteller det meg at det er rom for endringer.

Naturlig seremonirom

For mange etterlatte er det et sterkt ønske å ha gravferdsseremonien i kirken. Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum har selv uttalt at kirkebyggene ofte er de største og de vakreste byggene i lokalsamfunnet og at de derfor setter standarden for hva som er et egnet seremonirom. I overkant av 85 prosent av gravferdene i Norge skjer i kirkens regi, uavhengig om de etterlatte er aktive kirkegjengere eller ikke, men det er ikke gitt at det vil fortsette slik.

Hvis kirken skal opprettholde denne andelen, er det nødvendig å utvikle gravferdsformatet slik at det passer bedre inn i dagens samfunn med de krav og forventninger som finnes. Dette er spesielt viktig sett i lys av vedtaket fra bispedømmet som opphevet unntaket for å låne ut kirkene til ikke-religiøse gravferdsseremonier.

Kirken bør i større grad overlate til de etterlatte selv å velge hvilke elementer de ønsker at skal være med i gravferden. Vi opplever at personlig tilpasning av gravferden er mye viktigere nå enn for 20 år siden. Etterlatte er mer opptatt av å tilpasse gravferden til deres og den avdødes ønsker, enn å oppfylle kirkens krav til tradisjoner og ritualer. Kanskje kan tre salmer, tre tekstlesninger, tre bønner og andakt være et maksimum og ikke et minimum?

Gravferdsliturgien er absolutt moden for en revidering, og dette bør være på agendaen til Kirkemøtet 2023

Gravferdsliturgien er moden for revidering

Som begravelsesbyrå gjør vi i Verd Begravelse den tunge tiden litt lettere for de familiene som velger oss, men det er også viktig for oss å ha et godt forhold til kirken. For oss handler det om å invitere til meningsutveksling i det offentlige ordskiftet om hvordan de etterlatte og våre kunder opplever kirkens ritualer. Vi tror at det er mulig å finne en form for liturgi som er personlig, relevant og samtidig respekterer kirken og dens verdier. For mange er det riktig å gjennomføre gravferden i regi av kirken. Det er tradisjonelt, det er trygt, og det gir en verdig ramme. Når kirken selv setter begrensninger er dette med på å bidra til at planlegging og gjennomføringen av en gravferd kan påføre unødvendig belastning.

I desember 2021 skrev prest Per Anders Nordengen et innlegg i Vårt Land, der han argumenterte for at en begravelse kan inneholde færre elementer og likevel være en kirkelig seremoni. For et par måneder siden ble disse tankene på nytt aktuelle, i forbindelse med debatten om livssynsåpne seremonier i kirken.

Gravferdsliturgien er absolutt moden for en revidering, og dette bør være på agendaen til Kirkemøtet 2023. Samfunnet har endret seg betraktelig de siste 20 årene. Kirken bør ikke bli hengende etter, men heller tilpasse seg utviklingen – uten at det går på bekostning av kirkens verdier og tradisjoner.