Hvilke barn skal få sine grunnleggende rettigheter oppfylt? På dette spørsmålet har Norge svart «alle barn». Vi har nemlig ratifisert Barnekonvensjonen, som blant annet gir barn særskilt rett til å gå på skole, rett til familie og fritid, og rett til å bli lyttet til. Den sier også at alle barn skal ha like rettigheter.
Når barn forsvinner fra asylmottak uten at de meldes savnet, når ingen fører oversikt over hvor lenge barna har bodd på mottak eller hvor mange ganger de har blitt flyttet på, når barn ikke blir bosatt i en kommune fordi foreldrene mangler oppholdstillatelse, da har ikke alle barn like rettigheter i Norge.
Vi henvendte oss til Utlendingsdirektoratet (UDI) i høst med spørsmål om hvordan man fører tilsyn med barn i asylmottak, og om det finnes noen grense for hvor lenge barn kan bo i mottak. Videre hvem som holder oversikt over hvor lenge et barn har bodd på mottak, hvor mange ganger barnet har vært flyttet, og hva slags pedagogisk tilbud det får. I det videre vil vi reflektere rundt noen av svarene vi fikk, og komme med en tydelig oppfordring til politikerne våre.
Tilsyn av barn
Der norske barn som ikke kan bo hjemme tas hånd om av barnevernet, er det UDI som har omsorgsansvaret for enslige asylsøkende barn. Medieoppslag mot slutten av 2022 avslørte at flere hundre enslige asylsøkende barn ikke er gjort rede for, og tyder på at UDIs omsorgsansvar på individnivå ikke fungerer godt nok. Barn forsvinner uten at de blir etterlyst.
Allerede i 2018 påpekte Riksrevisjonen at myndighetene ikke har sikret god nok kvalitetskontroll og tilsyn med omsorgssentre for enslige asylsøkere under 15 år.
Når det gjelder barn som kommer med foresatte synes det ikke å være noe tydelig tilsynsansvar. UDI viser til regelmessig kontraktsoppfølging med mottakene, samt til sektoransvarene, - dette forstås som f.eks. barnevern, skole og helsetjenester – som altså har begrensede oppgaver ovenfor det enkelte barn. Manglende oversikt og tilsyn av det enkelte barn betyr at barnets grunnleggende rett på beskyttelse ikke er godt nok ivaretatt.
Manglende bosetting grunnet spesielle behov rammer de mest sårbare barna, syke og funksjonshemmede – og deres søsken
Tid tilbrakt i asylmottak
Barn registreres når de ankommer et asylmottak, men ingen fører oversikt over hvor lenge et barn har vært i mottak eller hvor mange ganger det har blitt flyttet. Barn kan i prinsippet være født i en mottakssituasjon og fortsatt befinne seg i mottak ved skolestart. Det betyr at hele småbarnsalderen preges av stor usikkerhet og uro, mange nasjonaliteter og språk, og manglende systematisk språk og kultur-opplæring.
Det er ingen grense for hvor lenge et barn kan bli boende i mottak i Norge. Her viser UDI til flere årsaker til langvarig opphold i mottak: enkelte kommuner vil ikke ta imot barn med spesielle behov, eller familien har ulik oppholdsstatus, f.eks. at barnet har fått innvilget beskyttelse mens foreldre har fått avslag.
Manglende bosetting grunnet spesielle behov rammer de mest sårbare barna, syke og funksjonshemmede, – og deres søsken. Det er ikke forenlig med Barnekonvensjonen å skille barnet fra foreldre begrunnet i ulik beskyttelsesstatus, og heller ikke å bruke dette som argument for å holde barnet tilbake i mottak. Barn som har rett på beskyttelse, har også rett til familietilhørighet. Hensynet til barnets beste skal veie tyngre enn andre forhold. Har barnet blitt innvilget beskyttelsesrett bør barnet med sin familie snarest bosettes i en kommune og gis mulighet for å starte et vanlig liv.
[ Tre barn hentet ut av farlig leir: Fortsatt ett igjen ]
Opplæring og aktivitetstilbud
Barn i asylmottak mellom 2-5 år har rett på aktivitetstilbud, men ikke et pedagogisk tilbud. Den enkelte kommune kan selv bestemme om de stiller barnehageplass til disposisjon. Barn i grunnskolealder har rett og plikt til grunnskoleopplæring, men de har ikke rett på videregående opplæring uten i spesielle tilfeller og etter søknad.
Uten et lovfestet barnehagetilbud betyr det at disse barna utsettes for tilfeldig behandling, og at de ikke får de samme rettighetene som norske barn. Dette bidrar til dårligere språkopplæring og integrering i norsk kultur. Manglende lovfestet rett til videregående opplæring er uheldig av samme grunn, men med mulig større konsekvenser. Videregående opplæring er en forutsetning for å komme videre til utdanning, yrke, og et selvstendig liv hvor man kan forsørge seg selv og sine.
Om noen skulle argumentere for at et såpass omfattende pedagogisk opplæringstilbud som tilbys i Norge neppe kan sies å være en menneskerettighet, viser vi til Barnekonvensjons punkt 41: Når annen nasjonal lovgivning eller folkeretten sikrer barnet bedre enn med denne konvensjonen gjelder disse lovene og ikke konvensjonen.
Norges behandling og oppfølging av barn i asylmottak har store mangler, fremstår tilfeldig, har diskriminerende trekk, er tidvis ikke til barnets beste, kan fremme uhelse og legge grunnen for langvarig utenforskap. Vi mener Norge bryter viktige prinsipper i Barnekonvensjonen og at asylsøkende barns menneskerettigheter ikke er godt nok ivaretatt.
Norges behandling og oppfølging av barn i asylmottak har store mangler, fremstår tilfeldig og har diskriminerende trekk
Forslag til endringer
Vi utfordrer Regjeringen og Stortinget til å ta snarlige grep og til å vurdere følgende forslag:
· En bedre tilsynsordning med søkelys på enkeltindivider, barnets asylhistorie og dets konkrete behov.
· Barn med spesielle behov skal raskest mulig plasseres til en kommune som har rammene for å kunne håndtere barnet og med nærhet til de tilbudene barnet trenger (eks barneavdeling, barnehabilitering).
· Barn som har fått innvilget beskyttelse må snarest mulig plasseres ut til en kommune sammen med foreldrene.
· Maksgrense for hvor lenge et barn skal bo i asylmottak.
· Lovfestet rett til barnehageplass og lovfestet rett til 13 års skolegang, på lik linje med alle barn i Norge, så lenge barnet oppholder seg i Norge.
· UDI bør sørge for bedre og mer relevant årlig statistikk vedrørende barn i asylmottak.
[ Vil «korrigere» arbeidslinja og øke minsteytelsene ]