Takknemlighet og solidaritet
HELSE: Vi må aldri la lommeboka bestemme hvor raskt og hvilken behandling som gis.
OMSORG: Hvis pasienter blir redusert til økonomiske utgiftsposter – og bare det, da er faren stor for at vi gjør mennesker til ting og behandler dem deretter, skriver Inge Eidsvåg.
Gorm Kallestad
Jeg har i noen dager vært pasient ved Nevrologisk sengepost på Sykehuset Innlandet, avdeling Lillehammer. Heldigvis var det ikke noe alvorlig, og jeg er igjen tilbake i hverdagen.
Selv om det aldri er spesielt hyggelig å være på sykehus, opplevde jeg disse dagene en faglig dyktighet og en omsorg som overgår alt jeg kunne forvente. Jeg ble behandlet som pasient (det vil si en som lider), ikke som kunde eller bruker. Jeg ble ikke avkrevd opplysninger om verken inntekt eller private helseforsikringer. Alt var gratis. Jeg ble møtt med vennlighet, respekt og varme av alle på avdelingen. De ga meg følelsen av å være et kjært medmenneske, ikke bare et medisinsk kasus. De viste i praksis at en pasient alltid er noe mer enn sin diagnose, og at ethvert menneske har helbredende krefter inne i seg.
Helsevesenet er vårt gull
