Luthers syn på Maria

Er det to dager i kirkeåret hvor opplevelse av avstand mellom de kristne konfesjoner kan være særlig merkbar, så er det på Maria budskapsdag og 4. søndag i advent, hvor Marias lovsang (Magnificat) står i sentrum. Troendes forhold til Maria i romersk-katolske områder, kan oppleves fremmed for troende preget av en protestantisk kultur. I det følgende skal vi kort se nærmere på Maria i Luthers tenkning, et blikk som nok vil overraske mange. Kanskje er det ikke grunn til å la forskjellene være så markante som de gjennom århundrene har blitt?

Luther griper til Maria

Det var i november 1520, bare noen uker etter at banntrusselbullen hadde ankommet Wittenberg, hvor pave Leo X truet med å lyse Luther i bann, at Luther begynte arbeidet med å kommentere Magnificat (Luk 1: 46-55). Han hadde også nylig fått spørsmål fra den da 18-årige hertug Johan Fredrik, senere kurfyrste av Sachsen, om å skrive en lærebok om hvordan best å regjere et land og folk. Det er nå nettopp Magnificat Luther gjør til utgangspunkt når han skriver, for som Luther sier så kjenner han ingen tekst som like godt viser oss hvilken gudsfrykt vi skal ha, som forteller hvordan Gud handler med herskere og med de lave, at Gud vil mette de sultne og sende de rike tomhendte fra seg. Det er altså Maria som Luther griper til, når han nå vil gi råd til den unge hertugen.

At Maria skiller seg ut fra alle andre mennesker, er ikke Luther et øyeblikk i tvil om. Men hvilken rolle skal Maria ha i de troendes liv?

Jesus som dommer, Maria som trøster

Bildet av Jesus i senmiddelalder var sterkt knyttet til forestillinger om Jesus som verdens dommer («Christus als Weltenrichter»), et bilde som innga frykt og usikkerhet i den troende med hensyn til dommen som ventet der fremme. Luther forteller selv hvor fryktelige disse bildene var for ham. Men samtidig som Jesus var den strenge dommer, så ga bildet av Maria trygghet og omsorg. I møte med Jesu strenge blikk ga Maria tilflukt og trøst. Mennesker henvendte seg til henne med sine påkallelser og bønner, at hun som den omsorgsfulle og kjærlige mor skulle tale deres sak, be for dem, for den strenge dommeren. Slik formidler Maria nåde til mennesker.

Men hva skjer når gudsbildet endres, som nå skjer i Luthers tenkning, når Kristus forstås og oppleves som en kjærlig, nådig og frigjørende Gud? Når mennesker ikke lenger skal tenke om Kristus som den strenge dommer man skal frykte, men som en kjærlig far? Når frelsen skjer ved nåden alene (sola gratia), ved troen alene (sola fide)? – Hva da med Maria?

I møte med Jesu strenge blikk ga Maria tilflukt og trøst. Mennesker henvendte seg til henne med sine påkallelser og bønner, at hun som den omsorgsfulle og kjærlige mor skulle tale deres sak, be for dem, for den strenge dommeren. Slik formidler Maria nåde til mennesker

Forbildet Maria

Maria får en helt spesiell plass for Luther. At Gud ser til henne i hennes fattigdom, tolker Luther slik at hun ikke har noen fortjenester å vise til eller rose seg av for Gud. Slik Gud ser til henne ser han også til oss i vår fattigdom, han ser i nåde til oss alle. Og slik Maria kan lovprise og opphøye Herren og fryde seg i Gud, hennes frelser, skal vi alle kunne gjøre det. For Luther blir altså Maria det fremste forbilde for vår tro, den troen som hviler helt og fullt i Guds nåde og ikke i egne fortjenester. Luther kan nå omtale Maria som doktor i teologi («ihr Doktorat und ihre Meisterschaft und lehr»).

For Luther blir altså Maria det fremste forbilde for vår tro, den troen som hviler helt og fullt i Guds nåde og ikke i egne fortjenester

Men dermed blir deler av tradisjonell fromhet knyttet til Maria tilsvarende et «problem». Bildet av Marias store kappe som de som frykter Kristi strenge blikk kan skjule seg i («Mantelmadonna»), og hyllesten av Maria i sangene Salve Regina eller Regina coeli, hyllesten til himmeldronningen som taler de fortviltes sak for Kristus, eller alle pilegrimsmål knyttet til Maria som gjennom de troendes praksiser skal ha virkning overfor Gud, forstår nå Luther som avguderi.

Maria i kirkene

Samtidig er ikke Luther fremmed for å tenke at Maria forble jomfru også etter at Jesus var født. Det at dette spørsmålet og andre deler av tradisjonens lære om Maria ikke er tematisert i Bibelen, gjør så Luther ofte velger å hvile i tradisjonen, og at det som sies om Jesu søsken altså forstås som halvsøsken. Videre at Jesus var født uten synd og også hadde status som Guds mor (Theotokos), fremholder Luther. Han er heller ikke fremmed for å tenke om Marias ubesmittede unnfangelse, altså at Maria ble unnfanget uten arvesynd. Om Marias himmelfart sier Luther at vi på den ene side kan være trygge på at Maria er i himmelen, men sier samtidig og på den annen side at vi ikke kan vite hvordan hun kom dit og at vi følgelig ikke kan lage noen læresetning om dette, verken slik eller slik. Videre kan han omtale Maria som alle kristnes åndelige mor.

Luther ønsket heller ikke å ta avbildninger og skulpturer av Maria eller helgener ut av kirkene eller hjemmene, i motsetning til hva man gjerne hører

Mye av de tradisjonelle mariologiske overleveringene var slik sett uproblematiske for Luther. Han ønsket heller ikke å ta avbildninger og skulpturer av Maria eller helgener ut av kirkene eller hjemmene, i motsetning til hva man gjerne hører. Der hvor han setter stopp er de praksiser hvor han opplever at Maria sidestilles med Kristus eller gis en rolle i spørsmål om frelse og salighet. For Luther har gjennom sine studier funnet et nytt gudsbilde.

Kirken våkner i dag til en erkjennelse av at de fortellinger og bilder som tidligere har stått så sentralt i kulturen, kan ha en mer mangslungen lesning og bruk. Fortellingene om Maria er intet unntak

En mangslungen lesning av Maria

Hvordan gikk det så med den unge hertugen Johan Fredrik? Kampen for å slå ned reformasjonen endte snart i krig. I den Schmalkaldiske krig (1546) måtte nå kurfyrst Johan Fredrik oppgi sine landområder, også Wittenberg, til keiserens soldater og han ble dømt til livsvarig fengsel. Det er i fengsel han får tilnavnet «den standhaftige» fordi han nekter å frasi seg sin lutherske overbevisning. Etter fem år løslates han i 1552, hjemreisen blir en triumf, men han dør så etter to år. Om han i praksis lærte noe av Magnificat skal være usagt.

Kirken våkner i dag til en erkjennelse av at de fortellinger og bilder som tidligere har stått så sentralt i kulturen, kan ha en mer mangslungen lesning og bruk. Fortellingene om Maria er intet unntak. Hvilke deler av fortellingene vektlegges og på hvilken måte? Ikke minst har et feministisk blikk på Maria skapt en ny kritisk bevissthet i kirken, og en større varsomhet i å fremstille henne som passiv og lydig. Hva ved Maria taler til oss i dag på en måte som både kaller oss til tjeneste og er frigjørende?