«Bør Bibelen språkvaskes av sensitivitetslesere?»
BIBELEN: Vår tid trenger ikke bare tekster som stryker oss med hårene, hvor vi sømløst kan speile oss selv. Vi trenger også å bryne oss, komme ut av komfortsonen, og bruke tid på å sette oss inn i hvordan de tenkte og levde i andre tider og på andre steder.
HELLIG SKRIFT: En engel hvisker evangelisten Matteus i øret, på Rembrandts maleri. Vanligvis står det «Den hellige skrift» på tittelbladet i Bibelen. Og det er her Bibelen på mange måter stiller i en særklasse, sammen med andre religiøse tekster, skriver Kartzow.
Rembrandt/Wikipedia
I en liten perle av et radioprogram, Fredagspanelet på NRK, hørte vi nylig en interessant utveksling om sensitivitetslesning, hvor Bibelen ble trukket frem som eksempel (fredag 3. mars 2023). I anledning ny-utgivelsen av James Bond-bøkene, var spørsmålet til de tre debattantene om det er vits i å rette på bøker som er gamle, som inneholder utdatert tematikk.
Kommentator i Avisa iTromsø, Egon Holstad, beklaget seg først over selve ordet sensitivitetslesning, og på herlig rått og vulgært nordnorsk sa at han «får lyst til å styrte brennevin og bannes høyt når jeg hører ordet». Han påpekte at en haug med klassiske verk blir revidert hele tiden. Han trakk frem som eksempel nyutgivelser av eventyrene vi vokste opp med, hvor det stadig blir gjort endringer fra de brutale originalene. Og her koblet han på Bibelen: «Ikke minst et verk som Bibelen blir jo endra hele tida.» Ting må tilpasses vår tid, mente han, fordi ingenting er hellig, selv om man ikke trenger å tegne bart på Mona Lisa, som han uttrykte det.
Så spørsmålet er: Blir Bibelen entret hele tiden? Og i tilfelle: Er det bra?
Bestill abonnement her
KJØP
