Åndelig stormjeger eller vekkelsespilegrim?

De siste dagene har det blitt skrevet mye om vekkelsen som pågår ved Asbury University i Kentucky. Det startet med et lovsangsmøte på campus 8. februar. Noe kom over forsamlingen. Et sterkt nærvær som forløste tårer, bønner og lovsang på lovsang. Møtet tok ikke slutt. Etter hvert dukket det opp livesendinger på diverse sosiale medier, som har strømmet non-stop-møtet ut til hele verden de siste par ukene.

Det er mange motstridende følelser og tanker som farer gjennom meg i møte med disse videoene. I ett øyeblikk er det noe i meg som varsomt plukker vekk kynisk kulde og fiffige forsvarsverk, og som dernest får tårene til å renne. I neste øyeblikk skrur skeptikeren seg på, som tenker dette bare er nok en raptus, som på sikt ikke vil utgjøre noe fra eller til. Reaksjonene på sosiale medier er polariserte som alltid, og spenner fra håpet om de siste tiders store innhøstning til varskorop om usunn forførelse. Presten og forfatteren Nadia Bolz-Weber kommenterer de kyniske reaksjonene med å si at at sosiale medier like gjerne kunne hete Anonyme gledesdrepere: «Kan vi ikke i det minste i ett minutt ta dette inn med åpen nysgjerrighet og ærefrykt?»

På internett går ting viralt på få dager, og strømmen av folk som nå flokker seg til universitetets campus har ikke latt vente på seg. Det er rett og slett ikke infrastruktur til å kunne håndtere folkemengdene. Non-stop-lovsangsmøtet ble avsluttet og erstattet med daglige kveldsmøter kun for studenter, og onsdag ble det kjent at møtene flyttes ut fra universitetsområdet. Som erstatning vil andre kirker i Kentucky holde åpne lovsangsmøter.