Kunstig intelligens (KI) som kan lage tekst og bilder åpner opp for en enda større informasjonsoverflyt enn det internett allerede lider av. Teknologien skaper hodebry for blant annet skoler og kunstnere med opphavsrettigheter, men hvordan påvirker den vår digitale kommunikasjon?
Fjoråret brakte med seg en mengde gjennombrudd innen såkalt generativ KI. Nå kan vi produsere både bilder og tekst ved hjelp av KI, og teknologien er ikke lenger forbeholdt teknologer og forskere med begrenset tilgang. Yrkesgrupper som IT-utviklere og illustratører opplever slike verktøy både som en trussel og som et nyttig hjelpemiddel. Samtidig er det uunngåelig at dette har innvirkning på hvordan vi forholder oss til meningsbærende innhold på digital plattformer.
For enkelte typer tekst, for eksempel programmeringskode, er ikke funksjonen direkte avhengig av opphavet. Problemene oppstår når tekst hvor vi forventer at et menneske står bak, egentlig er skapt av KI-programvare. Eksempler dukker opp når ChatGPT, en av verdens mest avanserte chatboter, finner veien til både utdanningsinstitusjoner og vitenskapelige publikasjoner. Vi har også allerede sett at store mediehus har publisert KI-generert innhold i skjul, uten at verken utførelsen eller mottakelsen er noe å skryte av.
Risiko for kunstig kommunikasjon
I kommunikasjon med andre mennesker har vi en forventning om at det vi leser kommer fra et menneske som har tenkt ut og formulert et budskap de ønsker å formidle. Avsenderen påvirker hvordan vi oppfatter budskapet, samtidig som budskapet påvirker hvordan vi oppfatter avsenderen. Enten det er snakk om en e-post eller en artikkel, så blir leseren ledet inn i teksten på falske premisser om det ikke kommer fram hvem som egentlig står bak innholdet. I kommunikasjon ved hjelp av kunstig intelligens vil trykket ligge på kunstig – vi risikerer å sitte igjen med kunstig kommunikasjon.
Internett er dessuten allerede oversvømt av innhold. Økonomisk motivasjon fører til en konkurranse om oppmerksomheten til folk, og sosiale medier som Instagram tyter over av både innebygd reklame og mer eller mindre skjult markedsføring fra påvirkere. Dørene står nå åpne for å helautomatisere prosessen med å lage fengende reklamebilder med tilhørende tekst. Står vi på terskelen av en flodbølge av KI-generert innhold med minimal egenverdi?
Er det noen forskjell på et biologisk og et kunstig nevralt nettverk? Når vi enda ikke har full forståelse for hvordan vår egen hjerne fungerer, for ikke å snakke om hva bevissthet egentlig er, så står dette som et ubesvart spørsmål
Hva er verdien av det vi mennesker skaper?
Enkelte vil si at KI-programvare som ChatGPT kun produserer oppgulp av innhold som er funnet på internett, og at det ikke kan konkurrere med menneskets kreativitet. Motargumenter går på at mennesker fungerer på lignende vis; vi henter inspirasjon fra verden rundt oss, og produserer noe på bakgrunn av det. Er det noen forskjell på et biologisk og et kunstig nevralt nettverk? Når vi enda ikke har full forståelse for hvordan vår egen hjerne fungerer, for ikke å snakke om hva bevissthet egentlig er, så står dette som et ubesvart spørsmål.
[ Lektorlaget ber Brenna veilede om kunstig intelligens ]
I flere av de store verdensreligionene har mennesket en sentral verdi i livssynet, men den moderne tids humanisme har rokket ved denne tankegangen. Mennesket har gått fra å være sentrum i skaperverket til å bli sidestilt med andre dyrearter, og nå er datamaskinene på vei til å fylle mange av våre funksjoner. Datamaskinene blir menneskeliggjort når vi beskriver dem som «intelligente» og at de «lærer» og «forstår». Når vi ser hva en maskin kan få til bare den har nok data og regnekraft, er det ikke rart man begynner å undre seg over hva som egentlig skiller dette fra menneskelig intelligens. Selv om de fleste kan peke på selvinnlysende forskjeller, er det et nærliggende spørsmål som kanskje er enda viktigere: Hva er verdien av det vi mennesker skaper i en tid hvor maskinene tar over?
Hvis vi ikke kan se forskjell på det menneskeskapte og det KI-genererte, har det noe å si? Et steg på veien for å gå utfordringene i møte vil være at innhold bør være merket om det er generert helt eller delvis ved hjelp av KI
Et spørsmål om mening
Et spørsmål som har blitt popularisert gjennom filmer og serier som «The Matrix» og HBOs «Westworld» er: Hvis du ikke kan se forskjell på det ekte og det simulerte, spiller det noen rolle? Dette gir gjenklang i et av spørsmålene vi nå står ovenfor: Hvis vi ikke kan se forskjell på det menneskeskapte og det KI-genererte, har det noe å si? Et steg på veien for å gå utfordringene i møte vil være at innhold bør være merket om det er generert helt eller delvis ved hjelp av KI. Slike tiltak er nødvendig for å ta vare på det menneskelige i våre relasjoner. De digitale plattformene vi bruker daglig har gjort at autentisk interaksjon med andre mennesker har forvitret, og med KI-generert innhold på toppen av dette vil distansen til genuine relasjoner øke i enda større grad.
Den kjente fysikeren Stephen Hawking sa i et foredrag i 2016: «Jeg tror at det ikke er noen dyp forskjell på hva som kan oppnås av en biologisk hjerne og hva som kan oppnås av en datamaskin.»
Spørsmålet er om meningen forsvinner om ikke det menneskelige bevares.