Frp og «juksemakerne»

Vestland fylkesting har vedtatt «å jobbe for å betre situasjonen for papirlause innvandrarar». Det er gledelig. Fylkestinget har tatt viktige skritt i retningen av å anerkjenne Norges ansvar for en liten gruppe lengeværende asylsøkere. Ikke uventet stemte Frp imot vedtaket.

I Vårt Land påstår Erlend Wiborg at de papirløse innvandrerne «aktivt motarbeide norske myndigheters identifikasjonsarbeid, slik at myndighetene ikke med sikkerhet har et opprinnelsesland å sende dem tilbake til». Dette er uriktig. Det er sjelden tvil om hvilket land de kommer fra. Det er land som det er vanskelig å returnere til. Land som befinner seg i borgerkrigslignende situasjon eller land hvor menneskerettigheter i liten grad respekteres, som Iran, Etiopia, Eritrea, Afghanistan og Irak.

Engangsløsningen

Videre stempler Wiborg denne gruppen som «juksemakere» og «køsnikere». Slike merkelapper svarer ikke til hva Frp var med på i regjering. Solberg-regjeringen gjennomførte en engangsløsning hvor de med minimum oppholdstid på 16 år, som til sammen med alder måtte være 65 år. Da var det ikke snakk om «juksemakere og køsnikere». Ca 140 søkte. Under halvparten har fått opphold. Burde de ha vært flere? Hva med henne som manglet fem dager på 16 år? Hva med dem som kom som unge og måtte hatt nærmere 40 års botid for å få opphold?

Erfaringene roper på en faktabasert evaluering av «engangsløsningen». Da ville vi kunne få en bedre oversikt over situasjonen for lengeværende asylsøkere. Hvor mange? Hvorfor returnerer de ikke? Hvilke menneskerettighetsforpliktelser utfordres? Hvordan vurdere «innvandringspolitiske hensyn»?

Flykter man fra diktatur eller krig, tenker man først og fremst på å redde livet og få familien i sikkerhet

Lite «pull-effekt»

En annen seiglivet myte dukker stadig opp: Økte rettigheter at vil føre til økte tilstrømninger av mennesker til Norge. Studier fra både innland og utland avkrefter dette. På bestilling av EUs justisdirektorat ble det i 2008 utarbeidet en rapport om konsekvensene av amnestiordninger rundt om i Europa. Den konkluderte med at de i liten grad skaper «pull-effekter», altså økt antall ankomster.

Også i Norge har det blitt gjennomført studier som avkrefter en slik effekt. En mulig årsak er at asylsøkere ikke planlegger framtiden på denne måten. Flykter man fra diktatur eller krig, tenker man først og fremst på å redde livet og få familien i sikkerhet. Ikke på muligheten for avslag og hva som kan skje etter mange år.

En evaluering vil kunne få avgjørende betydning for en fremtidig human, rettferdig og faktabasert behandling av lengeværende asylsøkere

Ny engangsløsning

Det har nå gått 20 år siden UDI og Norsk senter for menneskerettigheter i en rapport om lengeværende i mottak, kom med forslaget om at opphold kan innvilges fem år etter endelig avslag dersom det ikke er tvil om identitet, og åtte år ved tvil. Rapporten berørte også Norges menneskerettslige forpliktelser og uttalte: «Det dreier seg om respekt for den enkeltes menneskeverd, hvor muligheten for å utfolde sitt liv står sentralt».

Nylig er det lagt fram et forslag på Stortinget om en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse (Dok 8:85). Bak forslaget står representanter for KrF, SV, R, V, MDG og PF. Underskriverne av dette innlegget vil oppfordre de andre partiene på Stortinget til å møte forslaget på en konstruktiv måte. En slik evaluering vil kunne få avgjørende betydning for en fremtidig human, rettferdig og faktabasert behandling av lengeværende asylsøkere.

[ Gratis tannlege til de som fortjener det minst ]