Rekk opp hånda på foreldremøtet!

Vi lever i et av verdens rikeste land hvor de aller fleste vokser opp i gode kår. Men i 2020 registrerte Statistisk sentralbyrå at 115.000 barn vokser opp i fattigdom, på fagspråk kalt vedvarende lavinntekt. Bak dette tallet finner vi store, humanitære utfordringer. Andelen barn i fattigdom har økt betydelig de siste 20 årene, og det er god grunn til å tro at antallet er enda høyere i 2023. Prisene øker nå på det aller meste av det som er nødvendig å ha, som strøm, mat, husleie og boliglån. Langt flere har fått mindre å rutte med.

Ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO sliter minst 410.000 husstander økonomisk, og det har vært en økning i sosialhjelpssøknader på 18 prosent det siste året. Hva har det med foreldremøter å gjøre? Det kommer vi tilbake til.

Skole er ikke alltid gratis

Men først: Norsk skole skal være gratis for alle. Det er så enkelt å skrive. Virkeligheten er imidlertid ikke like enkel. Røde Kors har gått i dybden av hvordan det er å vokse opp i fattigdom i Norge. I rapporten «Når barn må være voksne» ser unge voksne, som har vokst opp i familier med lavinntekt, tilbake på sin barne- og ungdomstid. Mange forteller om til dels grove eksempler på utenforskap i skoletiden fordi de ikke hadde de samme økonomiske ressursene som sine medelever. Historier om elever som ikke fikk skolemelk som de andre, men ventet for å se om det var noen som ikke hentet melken sin den dagen eller om eleven som fikk kjeft av læreren fordi hun ikke hadde varme nok klær når vinteren kom.

Norsk skole skal være gratis for alle. Det er så enkelt å skrive. Virkeligheten er imidlertid ikke like enkel

Vi hører om elever som ikke har råd til å bidra til felles påskefrokost i klasserommet eller kan være med på skoleturer fordi det koster penger. Det er sterkt opprørende å lese om jenta som måtte sitte igjen på skolen mens resten av klassen dro på tur til en by i Europa.

Ulikhet etter skoletid

Skolen skal ikke bidra til utenforskap. Det er behov for å kartlegge situasjonene der ulikhet forsterkes og tette smutthullene. Men det er tross alt ikke hele barne- og ungdomstiden som tilbringes i skolens regi. Når skoledagen er over, fortsetter ulikhetene å blomstre. Det er her foreldremøtene kommer inn. Foreldre legger premisser for svært mye. Vennetreff, fritidsaktiviteter, klær og utstyr er noe som kan styres. Hvordan lager vi gode fellesaktiviteter for alle i 2023? Det er verdt en diskusjon på foreldremøtet.

[ Frykter at skeive reduseres til en «ideologi» ]

Sparepengene er brukt opp

I en tid der mange sliter, øker også forskjellene. Men det synes ikke nødvendigvis utenpå. I snitt er det om lag to elever i hver klasse som vokser opp i lavinntekt. Det betyr at det er stor sjanse for at det mange steder sitter elever med vondt i magen som aldri kan bli med på det som koster penger, uten at noen vet det. Det samme kan skje med voksne på et foreldremøte i det samme klasserommet på kveldstid. Sifos rapport «Dyrtid under oppseiling» fra i fjor høst, viser at mange av husholdningene som nå opplever økonomisk utrygghet bruker sparepenger for å dekke kostnadene til nødvendig forbruk. 12 prosent av husholdningene har allerede brukt opp sparepengene sine. 14 prosent låner til mat og nødvendig forbruk for å få endene til å møtes.

I snitt er det om lag to elever i hver klasse som vokser opp i lavinntekt. Det betyr at det er stor sjanse for at det mange steder sitter elever med vondt i magen som aldri kan bli med på det som koster penger, uten at noen vet det

Til deg som ikke sliter

At flere har det vanskelig, legger et ekstra ansvar på dem som ikke sliter økonomisk for å bidra til at alle får være med. Ethvert foreldremøte bør vie tid til temaer som klassemiljø og fellesskap. At foreldre engasjerer seg i barnas tilværelse og vil være med på å sikre et godt miljø, er udelt positivt. Det er ikke vårt anliggende å avlyse alt som er moro. Men et godt miljø for alle sikres bare når nettopp alle kan være med.

Så her kommer vi med forslag til dagsorden på vårens foreldremøter: Snakk om aktiviteter som kan inkludere alle, lag alternative ordninger for bursdagsfeiringer og dropp gjerne bursdagsgaver i klasseselskapene. Identifiser og tett hullene der utenforskapet oppstår. Legg lista så lavt som mulig. En filmkveld i skolens lokaler på kveldstid kan gjøres nesten helt kostnadsfritt, det samme kan en aketur eller tur på stranden. Også fritidsaktiviteter har foreldremøter, også her kan fellesskapet vise seg fra sin beste side. Droppe dugnad og heller øke foreldrebetalingen? Det er ikke et særlig godt forslag når det er dyrtid i Norge. Har alle noen å sitte på med til turneringen? Ta en ekstra sjekk.

Vi er mange som kan forhindre utenforskap. La 2023 bli året for gode og inkluderende fellesaktiviteter, det er det på tide å rekke opp hånda på foreldremøtet og si noe om.

[ Kyrkja fekk bryllupsrekord etter dette grepet ]