En bedre historie

Å føre den vanskelige samtalen rundt seksualitet krever et hjerte og sinn marinert i Kristus, ikke i vår samtid. Disse spørsmålene borer på dypet av Guds natur, hvem han er og hvorfor han skapte mennesket til å reflektere seg selv, som mann og kvinne. Paktsrelasjonen mellom mann og kvinne var dypt forankret i Guds hjerte før tid var målbart og lys ble synlig.

Det kan i ulike medier fremstå som at et klassisk syn på samliv, kjønn og seksualitet er på vikende front og at det bare er et tidsspørsmål før frikirkeligheten endrer syn. Jeg tror ikke det. Jeg erfarer et «lettelsens sukk» i kirker, ledergrupper, organisasjoner og skoler om seksualiteten forankres i skaperverket og ikke i samtiden. At meningen med menneskets seksualitet er tett sammenvevd med det å være skapt i Guds bilde.

Bærende fundament i troen

Et kristent syn på samliv og seksualitet handler om langt mer enn enkeltvers i Bibelen, kulturell forståelse, følelser og teologiske tolkninger. Forståelsen av ektepakten mellom mann og kvinne er et bærende fundament i troen. Ja, det er stemmer i Frikirke-Norge som med ulikt toneleie vil hevde noe annet. De er få, men de krever og gis mye (spalte)plass.

Det er ikke to ulike syn på samliv som er spørsmålet, men synet på Gud. Vår tilnærming til seksualitet formes av synet på Gud. Premisset er da at Gud er skaper og mennesket skapelsen, med en iboende lengsel etter en motpart. Bare ved tro kan dype spørsmål besvares med dype svar. De «kloke» og velformulerte som forkynner et annet evangelium er begrenset til hva mennesket måtte føle og erfare, blottet for den lengde, bredde og dybde vi er skapt til. Dybden er at vi er elsket, ønsket og villet, før vi følte og erfarte noe. I dette ligger det dype mysteriet om vår skaper. Der vil den sønderknuste ikke kreve ikke sin rett, men la seg overvelde av den nåden vi alle har et desperat behov for. Dette er samtaler som berører oss alle, noen mer enn andre. Trygge nære relasjoner setter definitivt en langt bedre ramme rundt samtalen enn debattinnlegg som tolkes fritt.

Jeg forstår tausheten rundt tematikken i det offentlige rommet; det er krevende å være frimodig i disse spørsmålene, da det berører menneskets innerste følelser. Ledelse krever å offentlig være tydelig på bibelske sannheter og konfrontere vranglære i egne rekker; det setter viktige føringer. Vi kan derimot ikke overlate til våre ledere å ta hele ansvaret for den oppvoksende generasjon. Det er først og fremst hjemmet, den lokale kirken og miljøene våre unge ferdes i som vil påvirke deres tro.

Det er ved foten av Jesu kors vi finner kraften til å møte disse spørsmålene med inderlig medfølelse overfor vår neste

Grunn til å være frimodige

Vi må være våkne for at unges tro og seksualitet styres av algoritmer, hvor på nettet de tilbringer tid, hvem de følger og serier de ser. Jeg tror imidlertid den beste responsen er å leve transparente og åpne liv. Vi har god grunn til å være frimodig og tydelig med troen, hvor dypt den er forankret i vår biologi og hva som er godt for mennesket. Vi lever i en tid som er desperat etter svar som lodder dypere enn «selvhjelp» og en narsissistisk tilnærming til livet.

Unge krever og fortjener gode svar på hvorfor vi tror det vi tror, på tross av at dette kan være krevende. Det er ved foten av Jesu kors vi finner kraften til å møte disse spørsmålene med inderlig medfølelse overfor vår neste. Vi bærer alle i oss en skadet seksualitet. Ved korset er samtalen styrt av menneskelig havari og han som henger på korset for all vår synd. For meg som troende og som medmenneske er Jesu kors uunngåelig om jeg skal våge meg inn i denne tematikken. Om frykt blir førende, vil jeg påføre ytterligere smerte for den som lider. Frykt avler sinne, forakt og resignasjon. Derfor, frykt ikke! Vi er kalt til å velge en høyere vei i møte med vår samtid og ikke dikteres av den. «I mitt dypeste sår så jeg din herlighet, og det blendet meg», skriver Augustin.

I stor grad har kristne forbilder, menn og kvinner, fått sine liv formet av smerte

Formet av smerte

Dødsskyggens dal er ikke forbeholdt skeive. Jeg møter historier som omhandler identitetskriser, overgrep, utroskap, ondt begjær, avhengighet og seksualitet i konflikt med Skaperen. Det er i denne avgrunnen mennesker blir blendet av Guds herlighet. Da flyttes fokuset fra det skapte til Skaperen. Banesåret vi bærer i oss blir eksponert for hans herlighet. I stor grad har kristne forbilder, menn og kvinner, fått sine liv formet av smerte. Det hender jeg får innsikt i dyp smerte i kristne miljøer knyttet til LHBT+-tematikk. Kloke eller mindre kloke svar, teologiske utlegninger eller å «tro rett» blekner når jeg lytter til sønderknuste mennesker blendet av Guds herlighet, omsorg og nåde. Den som er tilgitt mye, elsker mye.

Det finnes en annen historie, en bedre historie vi er kalt til å formidle. Denne våren kommer vi i Tro & Medier, gjennom HeltFri, til å formidle denne historien på mange flater, i ulike innpakninger. I dette arbeidet kommer denne tematikken til å prege mye av vårt arbeid. Jeg håper og ber om at vi er Kristussentrert.

[ Samlet for å mane til motstand mot «skeiv ideologi» ]