Myanmars sammensatte revolusjon

Livet under militærregimets styre har vært et to år langt mareritt for folket i Myanmar. I en tid som allerede var preget av eskalerende pandemi og økonomiske nedgangstider, knuste Myanmars militærleder Min Aung Hlaing hele den politiske reformprosessen som hans øverste generaler hadde startet i 2010. Mange var ikke forberedt da militærkuppet ble gjennomført i februar 2021, heller ikke NLD-regjeringen og medlemmer av nasjonalforsamlingen.

For å «ta ansvar for nasjonen med utgangspunkt i grunnloven fra 2008», diktet militæret opp en fortelling om juks i valget i 2020. Det er en fortelling nesten ingen tror på. Hovedbegrunnelsen for kuppet var rett og slett at den politiske reformen ikke har gått etter planen.

---

Myanmar

• Tidligere kalt Burma. Grenser til Kina, Laos, Thailand, Bangladesh og India.
• Anslagsvis 55 millioner innbyggere, fordelt på et areal dobbelt så stort som Norge.
• Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1948. De militære grep makten i 1962.
• I august 1988 slo militærjuntaen hardt ned på demokratibevegelsen, som marsjerte i hovedstadens gater.
• I 1990 ble det holdt valg. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen vant, men militærjuntaen annullerte resultatet.
• Militærjuntaen innførte en ny grunnlov i 2008. I 2011 innledet de demokratiske og økonomiske reformer. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.
• NLD sikret seg flertall i Myanmars nasjonalforsamling i valget i november 2015. I valget i november 2020 sikret NLD seg på nytt flertall.
• Grunnloven gir landets militære hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og dermed vetorett over grunnlovsendringer.
• 1. februar 2021 grep de militære på nytt makten i et kupp og satte Suu Kyi og andre politiske ledere i husarrest. Siden har det vært store demonstrasjoner i landet.
• Juntaens militærstyrker har drept over 1.200 mennesker, fengslet tusenvis av andre og slått ned på masseprotestene med hard hånd. FNs spesialrapportør anklager kuppmakerne for forbrytelser mot menneskeheten.
• Kilde NTB

---

Det øverste målet til Tatmadaw, det offisielle navnet på militæret, er å innta ledende roller i politikken. De militære lederne kan bare tåle en sivil regjering som styrer i samråd med dem. Og Tatmadaw ser den valgte NDL-regjeringen som en rival, og ikke som en regjering de kan dele makten med.

Lederen i NLD Win Htein la ut en video på Facebook samme dag som på militærkuppet. I den sa han: «Landets økonomi er på vei nedover (under den globale pandemien). Og når landets militære leder Min Aung Hliang gjennomfører et kupp på et slikt tidspunkt, så viser det at han ikke tenker på framtiden».

Win Htein ble raskt arrestert for å ha uttrykt sine meninger om kuppet. Men utviklingen vi har sett i Myanmar viser at han hadde rett.

Militærkuppets konsekvenser: For økonomi, helse og mediesektoren

Data fra Verdensbanken viser at Myanmars BNP sank med 3,2 prosent under pandemien i 2020. Men så, etter militærkuppet, raste den ytterligere 17,9 prosent. Ifølge rapporten The Myanmar Economic Monitor (MEM) har covid-19 og militærkuppet visket bort gevinstene av nesten hundre års fattigdomsbekjempelse i Myanmar. Rapporten anslår at fattigdommen er doblet sammenlignet med 2020. Og videre at rundt 40 prosent av befolkningen i 2022 levde under fattigdomsgrensen, noe som er samme nivå som for et tiår siden.

Insecurity Insight har dokumentert at militæret etter kuppet raidet og okkuperte 126 sykehus. De arresterte rundt 600 helsearbeidere og drepte dusinvis, blant dem leger og sykepleiere. Dette har fått betydelige konsekvenser for helsesystemet og for folks tilgang til helsehjelp. Dette ble særlig tydelig da den tredje covid-bølgen kom og gjorde Myanmar til det landet i verden med høyest covid-dødelighet.

Jo mer regimet undertrykker opposisjon, desto mer øker motstandsviljen i landet. Og på to år har SAC mistet grepet om en rekke sektorer

Etter kuppet har utenlandske medier beskrevet Myanmar som et av verdens største fengsler for folk som jobber i pressen. Landet er rangert på 176 plass av 180 i en pressefrihetsindeks i 2022. Det er samme plass som i 2010. Kuppet har dermed satt en effektiv stopper for medieutviklingen som var mellom 2010 og 2020. Det fantes et pressefaglig utvalg under regimet før 2010, men det gjør det ikke nå lenger. Det er heller ikke et ordnet sensursystem, foruten et lovverk som undertrykker uavhengige medier. Media og opposisjon blir også overvåket gjennom sosiale medier.

Myanmar har blitt et land på randen av anarki, etter to år med militært regime. Majoriteten av befolkningen anerkjenner ikke militærjuntaens regjering og administrasjon. Mange har protestert mot kuppet på ulike måter, blant annet gjennom storstilte ikkevoldelige demonstrasjoner, sivil ulydighet og væpnet motstand. Og jo mer regimet undertrykker opposisjonen, desto mer øker motstandsviljen. På to år har juntaens regjering mistet grepet om en rekke sektorer som økonomi, helse og flere andre sivile etater.

Fra åndelig, ikkevoldelig revolusjon – til hybridrevolusjon

Fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi har i flere tiår stått bak en ikkevoldelig bevegelse imot militærstyret, som kalles den åndelige revolusjonen. Revolusjonen etter kuppet i 2021 er noe helt annet enn Aung San Suu Kyis åndelige revolusjon. Mange av fruktene fra hennes fredsengasjement har smuldret opp, nå som hun og mange av hennes meningsfeller er fengslet.

En koalisjon innen opposisjonen har dannet en regjering kalt National Unity Government (NUG). Etter pågang fra lidenskapelige studenter og revolusjonære grupper har denne regjeringen opprettet Folkets forsvarsstyrker (PDF). Styrken skulle beskytte sivile fra regimets brutale undertrykking. I begynnelsen var forsøket på å kjempe mot det velutstyrte militærregimet som å slå hodet i en betongmur. Men i dag kontrollerer denne regjeringen over halvparten av landet, ifølge NUGs fungerende president.

På to år har den militære revolusjonen kostet mer blod enn hva Aung San Suu Kyis spirituelle revolusjon har gjort de seneste 32 årene

Samtidig har juntaen stabil kontroll over kun 17 prosent av Myanmars landområder, ifølge en analyse gjort av Special Advisory Council for Myanmar (SAC-M) i september 2022. Yanghee Lee i SAC-M oppfordrer verdenssamfunnet til å anerkjenne NUG som landets reelle myndigheter, med representasjon fra valgte regjeringsmedlemmer, etniske allianser og motstandskrefter i Myanmar: «National Unity Government er ikke en skyggeregjering eller eksilregjering. Den representerer derimot folkets revolusjon og motstand mot militærjuntaen, og er en samling av kreftene som reelt sett kontrollerer størstedelen av landet».

I desember 2022 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon om Myanmar (Resolution 2669), som blant annet består av en «internasjonal avvisning av Myanmars militærjunta og støtte til den demokratiske viljen i Myanmars befolkning». NUG har støtte fra FN og det internasjonale samfunnet, deriblant myndighetene i USA og EU. Europaparlamentet oppfordret nylig EUs medlemsland og Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) til å iverksette dialog og styrke samhandling og støtte til NUG.

På to år har den militære revolusjonen kostet mer blod enn det Aung San Suu Kyis åndelige revolusjon gjorde på 32 år. Mer enn 400.000 sivile har blitt fordrevet. Husene og landsbyene deres har blitt brent. Tusener er drept etter militære aksjoner og borgerkriger i forskjellige regioner.

Men midt i alt dette, viser den sammensatte revolusjonen, denne kombinasjonen av ikkevoldelig og militær motstand mot militærregimet, det myanmarske folkets sterke vilje til å gjøre slutt på landets onde syklus.