Pave Benedikt og kirkens enhet
PAVEN OG KRISTENHETEN: For lutheranere var nok kirkesynet den største utfordringen med Benedikt XVIs teologi. For paven tilhørte en generasjon teologer som nekter å anerkjenne at kirken som institusjon kan gjøre feil.
TEOLOGI: Pave Benedikt tas imot i Munchen i 2009. For Benedikt fremstod sekulariseringen som en trussel mot kirkens eviggyldige og sanne lære. Kritiske stemmer i egne rekker, slik som latinamerikanske frigjøringsteologier, ble sensurert og stemplet som vranglære, skriver Stephanie Dietrich.
CHRISTOF STACHE
Benedikt XVI kjente, som tysker, godt til den protestantiske kirken, men var lite interessert i en tilnærming. Når det 2. Vatikankonsilets dokument om kirken, Lumen Gentium, fra 1964, innebar en forsiktig, om enn omdiskutert, åpning mot anerkjennelsen av andre kirker, understreket Benedikt at det er den romersk-katolske kirken som er den egentlige Kirken, med stor K. De protestantiske kirkene betegnes som «kristne fellesskap».
Hva vi er enige om
Samtidig har mange år med samtaler mellom den katolske kirken og medlemskirker i Det lutherske verdensforbund båret frukt. Felleserklæringen om rettferdiggjørelsen fra 1999 viser en felles forståelse av menneskets rettferdiggjørelse ved Guds nåde i troen på Jesus Kristus. Erklæringen viser en grunnleggende samstemmighet i læren om frelsen, samtidig som den gir plass for såkalt «differensierende konsensus», det vil si at det er rom for forskjeller. Det ble konkludert med at 1500-tallets gjensidige lærefordømmelser ikke lenger kan sies å ramme partene i dag. Dette innebærer at vi er enige om det mest grunnleggende: frelsen i Jesus Kristus.
Bestill abonnement her
KJØP
