Det var inspirerende å lese i denne avisen om Vestland fylkeskommune som vil hjelpe papirløse både med helsehjelp og utdannelse. Et nytt år har akkurat kommet oss i møte, og med det nye muligheter.
I denne kronikken står de papirløses situasjon i sentrum. Politikerne kan våge å ta noen viktige skritt som redder liv og gir mening for mange.
Sykepleiere har gode yrkesetiske retningslinjer som minner oss på at «grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet», og at «sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene».
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/JB67SBTTBVALDEIIXL3T5LQNIQ.jpg)
Hvem er papirløse?
Papirløse migranter er personer som befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse. Enkelt av de som har fått avslag på sin tidligere asylsøknad, fortetter å bli her, da de er redde for sine liv om de vender tilbake til hjemlandet. Kanskje vil enkelte hevde at denne håpløse situasjonen kan de papirløse bare takke seg selv for, men så enkelt er det ikke.
Det er innlysende at det er alvor når noen oppholder seg her år etter år i skjul. De lever her, men har ikke noe liv, ingen rettigheter og ingen framtidsutsikter. Er det en situasjon vi andre er komfortabel med?
Vi har et lovverk som hindrer helsepersonell å utøve sitt yrke etter de verdier vi har erkjent skal prege våre helsetjenester. I våre yrkesetiske retningslinjer er det definert at «sykepleieren har ansvar for en sykepleiepraksis som fremmer helse og forebygger sykdom og sykepleieren understøtter håp, mestring og livsmot hos pasienten». Det går ikke å isolere hverdagen fra de helseproblemer som oppstår.
Det er brutalt av oss som nasjon å bare godta at det går mennesker iblant oss som har sine liv fullstendig på vent. Er det nødvendig?
Vi har gjensidig bruk for hverandre
Sykepleierens oppgave er også å understøtte håp, og det har vi så gode muligheter for. Vi har over 100.000 ledige stillinger her i landet. Det er helt uforståelig at ikke politikere ser at dette er en vinn-vinn situasjon.
Leder for Helsesenteret for papirløse i Oslo og hennes medarbeidere har vært vitne til flere dødsfall fordi papirløse ikke får helsehjelp i tide. Senteret har med sine 13 år i drift behandlet 5300 papirløse fra hele landet. Nybakte mødre har også blitt fakturert for fødsler, selv om de praktisk talt ikke eier noen verdens ting. Dette er Norge som flagger menneskerettigheter så høyt og tydelig.
Det er brutalt av oss som nasjon å bare godta at det går mennesker iblant oss som har sine liv fullstendig på vent. Er det nødvendig? Vi har her å gjøre med mange voksne som kan språket, som vil være her, og vet hva det faktisk innebærer å klore seg fast i det norske samfunnet.
Vi har gjensidig bruk for hverandre. Det er en kritisk alvorlig tilstand i hjemlandet som tvinger mennesker til dette meningsløse livet som usynlig borgere; et liv i frykt og fattigdom.
Jeg tror ikke vi blir straffet for å hjelpe. Norge er herre i eget hus, og alle drømmer ikke om å komme hit. Vi setter reglene, men de skal være i harmoni med menneskerettighetene
Norge er herre i eget hus
Tidligere i år fikk en familie etter årevis i kirkeasyl, innvilget amnesti, altså en engangshendelse som ga denne familien mulighet for et liv. Vi har en gyllen mulighet til å vise barmhjertighet til flere papirløse her i landet. La oss bruke 2023 til nettopp dette. Så kan vi starte med litt klokere kort fra 2024, som innebærer at det tas raske avgjørelser. Er det noen som stikker av fra mottakene, må de samme retningslinjene følges som når nordmenn stikker fra en avtale med det offentlige. I år etter år har politiet sett gjennom fingrene med dette.
Mange er redde for at Norge vil få et enormt press på å ta imot flere flyktninger om vi trumfer barmhjertigheten som det viktigste kortet i 2023. Jeg tror ikke vi blir straffet for å hjelpe. Norge er herre i eget hus, og alle drømmer ikke om å komme hit. Vi setter reglene, men de skal være i harmoni med menneskerettighetene. Rådet for sykepleieetikk etterlyser barmhjertighet i møte med de mest sårbare. Vi tenker at 2023 kan bli året vi virkelig gjør noe godt, handlinger som har bare et pluss ved seg. Nemlig å hjelp mennesker i nød.