Gud - en slavedriver?

«Frelseren er Frihets venn», skriver Grundtvig i salmen Tvang til tro er dårers tale, og spør: Hvem er det da som vil forvandle meg til en «Slave-Handler»? Det er «Fienden», svarer han og føyer til: «Jag ham ut!»

Grundtvig er for sin del ikke i tvil: Kristentro er ikke å leve som slave og gjøre andre til slaver. Kristen tro er frihet, ikke slaveri. Ordene «slave» og «frihet» lar seg ikke forene. En slave er ikke fri.

Handler om gudsbilde

Når Bibelselskapet nå ser ut til å foretrekke ordet «slave» framfor ordet «tjener» i oversettelsen av sentrale bibeltekster med ordet doulos, er det ikke rart at mange reagerer. Diskusjonen dreier seg ikke bare om hva ordet doulos en gang betydde, men hva ordet «slave» betyr i dag, og dermed i siste instans både om menneskebilde og gudsbilde, ikke bare i Det nye testamente, men også i dag.

Grundtvig vil ikke være en slavehandler når han forkynner evangeliet, og han vil ikke gjøre Gud til en slavedriver. Vil Bibelselskapet det? Jeg tror ikke det, men det er ikke Bibelselskapet som bestemmer hva ordet «slave» skal bety. Det dreier seg ikke bare om ordenes sosiale referanse, men også om deres semantiske felt og den betydningssammenhengen de språklig sett inngår i.

Det norske ordet «slave» har et annet semantisk felt enn det greske ordet doulos i sin tid hadde. En «slave» er noe annet enn en «tjener». En slave eies av en slavehandler, og den som bruker slaver er en slavedriver. «Slave», «slavedriver», «slavehandler» henger sammen, enten Bibelselskapet liker det eller ikke.

Grundtvig styrer unna

Når Grundtvig finner det nødvendig å styre unna betegnelsen «slave» er det fordi han orienterer sitt gudsbilde ut fra Jesus – Frelseren. Jesus holdt ikke slaver og var ingen slavedriver. Han var frihetens venn, sier Grundtvig. Det har han etter mitt skjønn rett i. Riktignok handler bibeloversettelsen i denne sammenhengen ikke om hva Grundtvig mente, men hva de bibelske forfatterne mente. Paulus kan jo godt ha ment at Gud er en slavedriver, selv om Grundtvig og jeg mener noe annet. Det er flere ting Paulus skriver som jeg er uenig i, og Grundtvigs salme er ikke lenger med i salmeboka.

Men mente Paulus virkelig at Gud er en slavedriver? Ikke ifølge Gal 4,6-7: «Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!». Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.»

Det interessante her er ikke bare at Paulus avviser at de kristne er slaver, men at han kobler gudsbegrep og menneskesyn sammen. Vi er ikke slaver, fordi Gud ikke er en slavedriver, men er som en far for oss. Derfor er vi sønner, og som sønner og arvinger er vi frie, ikke slaver. Grundtvig kunne ikke sagt det bedre. At Gud både er far og slavedriver, og vi kristne både barn og slaver i ordenes moderne forstand, det lar seg ikke forene.

Når Bibelselskapet vil løfte fram både «Far» som gudsbegrep og «slave» som betegnelse på de kristne, da etterlater det et stort forklaringsproblem

Får forklaringsproblem

Når Bibelselskapet vil løfte fram både «Far» som gudsbegrep og «slave» som betegnelse på de kristne, da etterlater det et stort forklaringsproblem. Det er selvfølgelig mulig å toe sine hender og si at dette er prestenes problem. Det er de som må forklare at «slave» ikke betyr slave og at Gud ikke er en slavedriver. Men det er ikke slik at det alltid står en forklarende prest klar når vi hører eller leser en Bibeltekst. Det er heller ikke slik at Bibelen bare er en bok. Bibelen er også full av liturgiske tekster som leses i gudstjenesten, mange uten nærmere forklaring. Skal presten da skynde seg opp på prekestolen hver gang disse tekstene leses, og forklare at «slave» ikke betyr «slave» og at Gud selvfølgelig ikke er en slavedriver, selv om det høres sånn ut?

Den norske kirke er ikke forpliktet til å bruke Bibelselskapets oversettelse som liturgisk tekst. Kanskje burde kirken se seg om etter bedre løsninger? Det er flere ting i det som nå kan bli den nye bibeloversettelsen som ikke egner seg til bruk i gudstjenesten.

[ Bibelselskapet ber om folkets mening ]