Ikke la Herodes bestemme lenger

Helligtrekongers dag er om vismenn fra Østen (stjernetydere) som hadde sett stjernen som varslet at en konge skulle fødes. Bare Matteus (cirka år 85 etter Kristus) forteller denne historien, en ytre hendelse som framstiller en indre virkelighet, en dyp indre sannhet om en stor endring i menneskesinnet. Et nytt bevissthetsnivå var i ferd med å utfolde seg på jorden med Jesus fra Nasaret (Matt 2).

Mytene rundt Jesu fødsel

De vise drar først til Jerusalem, til kong Herodes, som kalte sammen skriftlærde for å få vite hvor Messias skulle fødes. «I Betlehem» var svaret. Matteus knytter Jesu fødsel til den tid da Herodes (død år 4 før Kristus) er konge i landet og til «Betlehemsstjernen» (sammenstilling av Saturn og Jupiter) år 7 før Kristus.

Lukas (cirka år 95 etter Kr., også myte, sann på det indre planet) forteller en helt annen historie. Om folketelling «mens Kvirinius var landshøvding i Syria», år 6 etter Kristus: Om hyrder, og gudsbarnet i enhver, også i småkårsfolk. Englesang: Guddommelig godvilje omslutter alle mennesker.

Nattverden avsluttes med utsagnet at Jesus ga sitt legeme og blod «til soning for alle våre synder». Et sterkt signal, hver søndag! Herodes rår! Ikke noe guddommelig i mennesket! Forståelig at folk holder seg borte

Matteus forteller om makten som vil undertrykke og drepe det guddommelige. Kong Herodes ga «ordre om å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn». Han er bilde på egoet, jegbevissthetens rasjonelle og begrensede bevissthet som ikke vil vite av det åndelige, aller minst menneskets guddommelighet. Herodes har fremdeles stor makt, også i kirken – guddommeligheten holdes nede. Søndagens høymesse begynner med å minne oss om vår elendighet: «Gud, vær meg nådig. Jeg har syndet mot deg og sviktet min neste …». Og nattverden avsluttes med utsagnet at Jesus ga sitt legeme og blod «til soning for alle våre synder». Et sterkt signal, hver søndag! Herodes rår! Ikke noe guddommelig i mennesket! Forståelig at folk holder seg borte.

Mennesket står midt i evolusjonen

I forhold til nestekjærlighetsbudet strekker vi ikke til. Men vi står alle midt i evolusjonen. Vi kommer fra dyrisk flokk- og kollektivbevissthet, har gjennom århundrers indre kamp utfoldet en rasjonell jegbevissthet, men er ikke ferdig utviklet. Å elske sin neste kan være neste skritt. Det å snakke om feil, mangler og utilstrekkelighet er en hjelp til å komme videre. Men det behøver vi ikke bry Gud med. En venn, en psykolog, en prest kan bedre ta imot slike bekjennelser.

Rudolf Steiner mente at Jesu fødsel var den mest betydningsfulle hendelse i menneskehetens bevissthetsutvikling. Det tror jeg også

En banebrytende innsikt, en avspeiling på stjernehimmelen

Stjernen viste vei for vismennene. Og de kunne hylle barnet. Astrologi bygger på gammel innsikt, at hele universet utgjør en helhet hvor alle enkeltdelene virker inn på hverandre. Noen ser symbolske overensstemmelser mellom universet og det enkelte mennesket. Sett fra jorden tegner stjerner et mønster, blant annet dyretegn. For noen har det betydning hvilket tegn en er født i. Og kanskje er det på en eller annen måte en sammenheng mellom menneskelig og kosmisk bevissthet.

Astrologer i antikken så noe spesielt på stjernehimmelen da Jesus ble født. Rudolf Steiner mente at Jesu fødsel var den mest betydningsfulle hendelse i menneskehetens bevissthetsutvikling. Det tror jeg også. Jesus åpnet for å se mer i mennesket enn kropp, materie, rasjonalitet og følelser: Det indre gudsriket. Ikke utenkelig at en så banebrytende innsikt avspeilte seg på stjernehimmelen.

Alt og alle er forbundet

Vismennene «ble fylt av jublende glede» da de så stjernen. Det er grunn til glede hver gang vi selv kjenner indre visdom som ikke oppstår i vår lille private computer, hjernen, men som kommer som en kosmisk impuls. På høyere nivå er vi alle forbundet med guddommelig visdom, lys og kraft. Kunstnere kjenner denne impulsen som inspirasjon, sangere og andre musikere fylles og løftes, mødre kjenner det i forhold til sine barn. Folk som står hverandre nær kjenner det, ektefeller som blir bedradd kan kjenne det som uro. Søk i en bibeltekst uten forutinntatte meninger kan gi overraskende innsikter.

Alt og alle er forbundet. Mennesket kan være kanal for guddommelig visdom, lys, helbredelse og kjærlighet. Skulle ikke dette være kirkens hovedbudskap? Og skulle ikke søndagens gudstjeneste fra begynnelse til slutt minne oss om det, så ikke Herodes får bestemme lenger? Tenk hvilken kraft kristendom kan være!