Verdidebatt

Er vi med på sekulariseringa?

JULEFEIRING: Ved å gjøre julefeiringen enklere, vil vi få mer tid og overskudd til både å samles i kirka og være sammen med familie og venner, og kanskje også invitere noen utenfor familien.

Fra tid til annen kommer det klagerop fra kristenfolket over den økende sekulariseringa i samfunnet. Som kristne har også vi et ansvar her og trenger ikke å legge skylda på for eksempel handelsstanden for at jula har blitt kommersialisert og sekularisert. Jeg tenker på nedprioriteringen når det gjelder kirkebesøk.

Godt besøkte gudstjenester er utad kanskje det sterkeste kjennetegnet på at vi ønsker å ta vår tro på alvor. Nå er dette vitnesbyrdet i ferd med å svekkes, skal vi tro undersøkelser som viser at det var færre som gikk i kirka også på julaften i år.

.

Flere grunner

Dårlig vær og mye sykdom kan være årsak til at færre gikk til gudstjeneste på julaften i år enn tidligere. En annen grunn er at mange har lagt seg til andre vaner etter to år med pandemi og nedstengninger. Dette kan forklare at mange som tidligere gikk i kirka stort sett bare på julaften for å komme i julestemning, ikke lenger ser dette behovet. Mitt inntrykk er at dette også gjelder mange «aktive» kirkegjengere som ikke er å se i kirka på høytidsdagene i jula.

I noen land er det skikk å sette fram en ekstra tallerken ved julemåltidet, det er hedersplassen og symboliserer Jesu nærvær. Noen ganger kommer han på besøk i skikkelse av en fremmed, fattig eller enslig som blir invitert og får hedersplassen. I år opplevde jeg min første jul som enslig, og jeg fikk denne plassen blant nye og gode venner

Kirke og familie

To verdier ser ut til å stå mot hverandre når det gjelder kristnes praktisering av julefeiringa. I tillegg til å samles i kirka, er det selvsagt viktig å være sammen med familie og venner, og det er her konflikten oppstår. Tidligere var det vanlig å være hjemme 1. juledag, juleselskapene måtte pent vente til 2. dag. I dag er det ikke slik lenger. Når familiegudstjenesten er over på julaften, er jula i kirka for mange kristne over, og familiebesøk overtar. Det er positivt å møte familie og venner i jula, men trenger det å gå utover samlinger i kirka?

Ja takk, begge deler!

1. juledag i år ble jeg invitert hjem til en storfamilie der alle var med på gudstjenesten, i tillegg deltok noen med sang og musikk. Serveringen var enkel: Rester etter julemiddagen som de tok med seg! Det ble fullt i stua og rundt bordet, men der det er hjerterom, er det som kjent også husrom.

I noen land er det skikk å sette fram en ekstra tallerken ved julemåltidet, det er hedersplassen og symboliserer Jesu nærvær. Noen ganger kommer han på besøk i skikkelse av en fremmed, fattig eller enslig som blir invitert og får hedersplassen. I år opplevde jeg min første jul som enslig, og jeg fikk denne plassen blant nye og gode venner. Det gjorde 1. juledag til en god dag for meg, både i kirka og i samværet med storfamilien etterpå.

Ta jula tilbake

Dette viser at det er mulig å delta på og være aktiv i gudstjenesten juledag, samles som storfamilie, og i tillegg ha plass til en «fremmed». Skal vi få det til, må vi senke ambisjonene, gjøre det enkelt med for eksempel et spleiselag med rester fra dagen før. Ved å gjøre julefeiringen enklere, vil vi få mer tid og overskudd til både å samles i kirka og være sammen med familie og venner, og kanskje også invitere noen utenfor familien.

Et nyttårsforsett kan være å arbeide for å ta den kristne jula tilbake, og ikke være med og fremme sekulariseringa ved at vi uteblir fra gudstjenestene blant annet på grunn av juleselskaper.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt