Er det noen fred i sikte?

Nå har vi gjennomlevd en form for krigsjul, der den russisk-ukrainske krigen er et bakteppe for høye strømpriser, renteøkninger, dyrt drivstoff og andre uromomenter i et av verdens beste land å bo i. Men det ble da jul allikevel. Til og med et nytt år er begynt.

Det ble jul i Ukraina også. Den niende krigsjulen så langt. Og den kaldeste og mørkeste til nå. Det er stusselig i Russland også, spesielt utenfor den kunstige glansen i Moskva og St. Petersburg. Men av helt andre, om enn beslektede grunner. Krig koster, selv om den pyntes på og kalles en militær spesialoperasjon. Det kan være at Putin har faktisk tatt i bruk «k»-ordet for å legitimere kostnadene, siden Russland, i egne øyne, fører en forsvarskrig mot et samlet aggressivt Vesten, ledet an av USA og Nato, der Ukraina reduseres til en medløper og et ikke-sted.

Håp for det nye året

Er det så noe håp for 2023? Det kommer nok litt an på hva en håper på.

Er det noe grunnlag for å håpe på fred i Ukraina? Det kommer litt an på hvilken fred en vil finne seg i. Hvis fred bare er fravær av krigshandlinger, kan nok Russland slutte fred på dagen, bli hvor de er og komme tilbake når det passer dem. Om to år? Om fem år? Om sju år?

Den britiske militærteoretiker Basil Liddell-Hart mente at hensikten med krig må være å skape en bedre fred. Da kreves noe mer enn en frossen konflikt og fravær av krig i mediene. De som skal leve i en bedre fred må være de som fyller «bedre» med innhold.

Reform

Det tok sju år fra sist gang det ble, om ikke akkurat fred, så i alle fall så lite krigshandlinger at de sank under mediahorisonten en gang utpå vinteren 2015. Da var det temmelig stille i media i nærmere sju år fra den 480 km lange skyttergravsfronten som skar seg gjennom Ukrainas to østlige fylker, Donetsk og Luhansk. Etter at Russland invaderte de østre delene av Donbasregionen for å støtte opprøret sitt i Donetsk og Luhansk, gikk krigen over i en frossen fase, som varte til 24. februar 2022.

Etter den russiske invasjonen høsten 2014 og krigshandlingene gjennom vinteren 2015, har det ukrainske militæret gjennomført en reform som savner sidestykke i nyere historie. Fra å være en skygge av den delen av Sovjetarmeen som ble igjen i Ukraina da landet ble selvstendig, ser vi i dag et folkelig forankret forsvar, som minner mer og mer om en profesjonell vestlig militærmakt. I tillegg kom det en mengde private og frivillige initiativ, fra faktasjekkere til IT-utviklere og ulike paramilitære avdelinger. Ukraina måtte sågar etablere et eget offentlig organ for å håndtere all frivilligheten og få deler av den inn i ordnede rammer.

Om russisk etterretning ikke fikk med seg endringene i det ukrainske samfunnet etter 2014, om russiske politikere ikke forstod eller erkjente endringene, eller om de var blindet av egen suksess i 2014 og 2015, vites ikke. Både at de valgte å utvide krigen og invadere 24. februar 2022, og ikke minst måten de gjorde det på, tyder på grove feilvurderinger, eller et sjansespill med lave odds og høy innsats. Det tok bare en langhelg for Russland å konstatere at det hadde gått galt, for så å endre strategi. Resultatet ble et redusert mål om å ta og okkupere de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.

Hvis fred bare er fravær av krigshandlinger, kan nok Russland slutte fred på dagen, bli hvor de er og komme tilbake når det passer dem. Om to år? Om fem år? Om sju år?

Hele Ukraina?

Etter at ukrainske motoffensiver ved Kharkiv og Kherson har drevet russerne på defensiven, har de kun vært i stand til å angripe ukrainske sivile mål fra baser utenfor rekkevidde av ukrainske våpen. Ukrainsk luftforsvar klarer å skyte ned mesteparten av de russiske krysserrakettene og dronene. Det er første gang siden krysserraketter ble tatt i bruk på 1980-tallet, at de møter et effektivt luftforsvar. Det reduserer virkningen av stormaktenes foretrukne våpensystem den siste generasjonen. Nå pågår en kamp mellom russiske forsøk på å bryte ned det ukrainske sivilsamfunnet, og Ukrainas luftvern og kapasitet til å reparere vann-, varme- og strømforsyning.

Ukrainas uttalte mål for denne krigen er å ta landet tilbake igjen. For å justere et kjent spørsmål av Julius (Cæsar) fra Asterix og Obelix: «Hele Ukraina?» Svar: «Ja, hele Ukraina.» For ti måneder siden var Ukrainas ambisjon å overleve som stat. Etter invasjonens første store vendepunkt, da russerne trakk ut i nord, utvidet Ukraina mål og hensikt med krigen. De hadde overlevd, nå skulle de leve og ta hverdagen tilbake. Da må landet befris. De russiske styrkene skal slås og drives ut av hele Ukraina. Hele Ukraina? Ja, hele Ukraina. Også Krym.

Det var da panikken i kommentarfeltene virkelig begynte, godt hjulpet av russisk atomsabelrasling og hysteriske utbrudd i media. Putin må for all del ikke tape ansikt. Russland må gis en utvei. Det må komme til forhandlinger med kompromiss og gjensidig godvilje. Freden må gis en sjanse. Ukraina må for all del ikke få vestlige våpen som kan angripe de russiske basene Russland bruker for å terrorbombe ukrainske sivile. Slik går no dagan.

Etter at krigen gikk over til å bli en utmattelseskrig våren 2022, er avgjørelsen i stor grad flyttet fra slagmarkene til vestlig og russisk økonomi og krigsindustri

Hva har vi i vente i 2023?

Krigen vil rase, men hvilken karakter den vil ta avhenger av alt fra vestlige våpenleveranser til Ukraina og tilstanden til russisk krigsindustri, til vær, føre og styrkeforhold i operasjonsområdene. Blir det tele i bakken i vinter, kan det hende Ukraina klarer å angripe med større avdelinger igjen, hvis ikke blir det fortsatt seig slitasjekrig til gjørma tørker opp til våren. Russland ventes å holde det de har tatt og fortsette med å angripe ukrainsk sivil infrastruktur for å prøve å tvinge det ukrainske samfunnet til underkastelse.

Etter at krigen gikk over til å bli en utmattelseskrig våren 2022, er avgjørelsen i stor grad flyttet fra slagmarkene til vestlig og russisk økonomi og krigsindustri. Da kommer også krigens politiske dimensjon i forgrunnen, og det blir de politiske ambisjonene og kreftene til Russland, Ukraina og Ukrainas støttespillere og allierte, som vil avgjøre utfallet. Da handler det om mer enn krig eller fred i Ukraina. Det handler i stor grad om hvilken fred vi i Vesten vil bidra til. Våger vi å satse på en bedre fred?

[ HVEM FIKK RETT: «En og tjue år etter invasjonen er det nesten bare én ting å si: 'Hva var det jeg sa'»  ]