Verdidebatt

Statsforvalterens nei til Jehovas vitner innsnevrer trosfriheten

JEHOVAS VITNER: Blir avgjørelsen stående om å nekte Jehovas vitner å være registrert som trossamfunn, kan det være et tidsspørsmål før andre samfunn med «ukorrekte» standpunkter blir avskiltet.

På selveste julaften kunne media fortelle at Statsforvalteren i Oslo og Viken hadde nektet Jehovas vitner registrering som trossamfunn i Norge (og derved også statstilskudd og offentlig vigselsrett). Statsforvalteren hadde gjort sitt vedtak to dager før.

Var meningen med «et livssynsåpent samfunn» at vi skulle gå fra et samfunn med en «statskirke» til et samfunn med «statsautoriserte trossamfunn»?

Strengere krav enn i den gamle loven

Registreringsnektingen er basert på den nye trossamfunnsloven og sier med all tydelighet at den positive religionsfriheten, inklusiv lik finansiell støtte til alle tros- og livssynssamfunn, nå er innsnevret, gitt at Statsforvalteren har tolket loven riktig. Slagordet «et livssynsåpent samfunn» er tydeligvis blitt kodeord for strengere krav til å bli et «registrert trossamfunn» enn under den gamle lov om trudomssamfunn og ymist anna.

Vi var noen som trodde at man ønsket en utvikling med plass til et større mangfold. Eller var bare meningen at vi skulle gå fra et samfunn med en «statskirke» til et samfunn med «statsautoriserte trossamfunn»?

Våger ikke melde seg ut

Torbjørn Olsen, Den katolske kirke

Nektingsgrunnlaget er i hovedsak at de sosiale konsekvenser ved å melde seg ut av Jehovas vitner er så truende at noen ikke tør å melde seg ut, og derved overholdes ikke det lovmessige krav om religionsfrihet – herunder friheten til å melde seg ut av et trossamfunn.

Problemet er at den aktuelle kristendomsforståelse og derav følgende praksis slett ikke er ny for Jehovas vitner. Den har vært den samme i mange år. Men den førte tidligere ikke til registreringsnekting, til tross for at den gamle lov hadde krav om at «rett og sømd ikkje vert krenkt».

Ikke unikt for Jehovas vitner

Man bør også i ha bakhodet at Jehovas vitner under den gamle loven konsekvent nektet militærtjeneste, og de fleste (frem til 1996) faktisk også siviltjeneste, slik at de måtte dømmes til «tvangsmessig» avtjening av dette. Likevel ble ikke samfunnet nektet registrering.

Det «ulykkelige» for Jehovas vitner er selvfølgelig at trossamfunnet ikke klarer å (eller vil) skille mellom medlemskap i statlig og i kirkelige forstand (slik Den katolske kirke gjør i alle land der problemstillingen er aktuell, bekreftet under rettsforhandlingene under vår ulykksalige registreringssak).

At det å bryte med viktige religiøse normer får religiøse og sosiale konsekvenser, er ikke noe unikt for Jehovas vitner, i hvert fall ikke i historisk perspektiv. Det kan sies mye om vitnenes bibeltolking, men de har her et poeng i sine bibelhenvisninger.

Sovende regel i katolsk kirkerett

Etter katolsk kirkerett var det frem til 1983 formelt forbudt for troende å ha «fellesskap i profan sammenheng» med en ekskommunisert (kan. 2267). Rett nok var regelen så gjennomhullet av unntak og så «sovende», at den i nyere tid nok har vært ukjent for de fleste. Men den er eldgammel. At jeg er glad for at den forsvant ut av kirkeretten i 1983, er en helt annen sak.

I mange kristne miljøer var det lenge ikke uvanlig at predikanter og andre i det minste advarte når spørsmålet kom opp om en kristen ungdom kan ha ikke-kristne venner. Man kunne vise til 2 Kor 6,14: «Dra ikke i fremmed åk med vantro!» At man overså at en «offensiv misjonsinnstilling» burde føre til noe helt annet, er en sak for seg.

Må få refundert skatt

Blir registreringsnektingen stående, kan det fort bare være et tidsspørsmål før en rekke andre samfunn med «ukorrekte» standpunkter blir avskiltet. Det er interessant at denne utvikling er igangsatt under statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland, med bakgrunn som KrF-politiker.

Skal Jehovas vitner nektes registrering og statstilskudd, må man i anstendighetens navn gi de enkelte medlemmer rett til å få refundert den del av skatten som de betaler og som tilfaller de registrerte tros- og livssynsamfunn (slik ordningen delvis var under de gamle dissenterlover – inntil 1969). Å kreve at en som selv står for finansieringen av eget trossamfunn, samtidig skal være med å finansiere andre trossamfunn som han tar avstand fra, er uanstendig.

Jehovas vitner har engasjert advokat Anders Ryssdal. Han lyktes ikke da han skulle bistå Den katolske kirke i vår registreringssak. Han bør lykkes i den sak han nå har tatt på seg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt