Jul er høytid for ensomhet

Jeg har alltid gledet meg til denne høytiden, helt fra jeg var barn. Det er så mye positivt som skjer før jul: julekonserter, ulike typer julemarkeder, julebord. På jobben var det alltid hektisk før jul. Jeg likte både spenningen, stresset og atmosfæren. Adventstiden gir oss mulighet til refleksjon og nye tanker om livet. Det er viktig, og det er det jeg forsøker på nå. Som pensjonist har man rikelig med tid til refleksjoner og gjøre opp status for sitt liv.

En god og trygg start i oppveksten er et godt utgangspunkt senere i livet. De som får oppleve det er heldige. Jeg hadde en nokså annerledes og utfordrende oppvekst enn mange andre. Jeg måtte bruke mye tid på skolearbeid i mange år etter fylte 18 år, ofte i kombinasjon med fulltidsjobb. Det ble ikke mulig å etablere noe eget sosialt nettverk. Mitt nettverk ble kollegaene og elevene på kveldsskolen. Jeg hadde ingen fritid til å dyrke egne interesser, og ofte var jeg dødssliten. For meg var det viktig å få en god utdannelse og jobb, det fikk førsteprioritet. Å etablere egen familie var heller ikke mulig med mitt dagsprogram. Jeg har vært singel hele livet. Som singel faller man lett mellom to stoler, ettersom alt er basert på kjernefamilien. Det er lett å føle seg som en outsider i etablerte miljøer.

Som singel faller man lett mellom to stoler, ettersom alt er basert på kjernefamilien

De plagsomme høytidsdagene.

Jeg har aldri vært flink til å skaffe meg venner. Menn, og særlig mange single, er ikke flinke til å bygge opp et sosialt nettverk. Høytidsdager som julaften, nyttårsaften og 17. mai er mine verste dager i året. Disse dagene har jeg ingen å være sammen med. Jeg har heller ingen som jeg kan be eller noen som inviterer meg med i deres feiring. På sånne dager får man virkelig kjenne på ensomheten og tomrommet. Negative tanker og følelser får fritt spillerom. Jeg ser ingen umiddelbar løsning på problemet.

Fortellingen om «Piken med svovelstikkene» av HC Andersen gir en god beskrivelse om det å stå utenfor på sånne høytidsdager. I media leser man at folk har ligget døde i flere måneder og år uten at noen har spurt etter dem. Jeg frykter dette også vil gjelde meg. Denne tanken har streifet meg flere ganger. Med 800 venner på Facebook skulle man tro at fritiden var fylt opp av aktiviteter og samvær med venner og familie, men slik er det ikke. Jeg kan ikke huske når jeg sist ble invitert bort til noen. I alle fall må det være mange år siden.

Slik livet mitt er blitt, må jeg nok feire jul alene framover også

Vil du være med så heng på

Hver jul feiret jeg sammen med mine foreldre. Det var hos dem vi alle møttes. Selv om det ikke var noen storslått julefeiring, var det alltid hyggelig å komme hjem. Dette var en tradisjon som varte i over 55 år. Når de falt fra, var det ingen å feire jul sammen med. Det er ikke lett å etablere nye konstellasjoner i godt voksen alder. Alle andre hadde etablert sine tradisjoner og der får man ikke automatisk innpass. Plutselig sto jeg på bar bakke. De første par-tre årene feiret jeg julen alene i utlandet. Det ble en nødløsning som var til å leve med. Slik livet mitt er blitt, må jeg nok feire jul alene framover også.

Jeg har reist over hele verden gjennom fire tiår. Reisene har gjort meg godt. Da får jeg et pusterom fra alt som tynger meg her hjemme. Når jeg er på reise, kan jeg slappe mer av og være meg selv. Her er det ingen som kjenner meg. Personligheten min får en helt annen karakter. Jeg blir mer glad og tilfreds med meg selv. Personlig føler jeg meg mer hjemme i disse fremmede kulturene enn i den norske kulturen. De tar meg for den jeg er, ikke for den jeg burde være. Å være på reise utenlands er befriende og avslappende. Her behøver jeg ikke slåss for å komme inn i fellesskapet. Plassen er allerede reservert til meg.

Jeg er lite optimist med tanke på framtiden. Slik har det vært i flere årtier. Å endre noe på min livssituasjon nå, virker helt håpløst og uoppnåelig. En endring må i tilfelle skje i et samspill med andre. Jeg føler at jeg har gjort mitt beste - uten å lykkes.

Skribenten har ønsket å være anonym. Vårt Land kjenner vedkommendes identitet.

[ En ikke helt perfekt, god jul ]