Uenighet er et sunnhetstegn for kirken

Da jeg var ferdig utdannet prest på begynnelsen av 70-tallet, ble jeg betraktet som liberal. Jeg viet fraskilte, var for kvinnelige prester og hadde et bibelsyn som ikke helt passet inn hos flertallet i folkekirken. De «rettroende» betraktet meg sikkert som litt kjettersk. Og det ble ble ikke bedre da jeg støttet vielse av likekjønnede.

Men tidene forandrer seg. Nå tenker de fleste prester som meg. Vi som i mange år var i mindretall, tilhører nå det store flertall. Det er selvsagt positivt. Men jeg må være ærlig nok til å innrømme at jeg savner mangfoldet. Og for å uttrykke meg litt sleivete: Der alle tenker likt, tenkes det ikke særlig meget.

Læresetningene, de kirkelige dogmer, ble utformet i en tid da det var nødvendig. Det kan kanskje i denne forbindelse være av interesse å minne om at han som ble født julenatt ikke krevde noen bekjennelse av dem som fulgte ham. Hvis vi fortsatt skal ha dogmer, må de være slike at de fremmer menneskeverd og kjærligheten og ikke fordømmer noen.