Akkurat nå er vi generasjonen som sviktet

Millioner marsjerte i gatene under parolen «Make Poverty History». Verdensstjerner som Bono, Coldplay og Madonna sang for å vekke oppmerksomheten til verdens ledere. Tusenvis av mennesker sto musestille sammen, mens de knipset hvert tredje sekund for å minne om hvor ofte den ekstreme fattigdommen kostet et barn livet.

Året var 2005. Make Poverty History-kampanjen satte for alvor kampen mot den globale fattigdommen på dagsordenen. Verdens oppmerksomhet ble rettet mot den dehumaniserende, ekstreme fattigdommen store deler av jordens befolkning lever i. Samtidig tente kampanjen et håp i oss: Den viste at vi har nok ressurser til å utrydde ekstrem fattigdom. Hvis det finnes politisk vilje, kan alle sikres en inntekt de kan leve av. Nelson Mandela sa «vi kan være den store generasjonen» som fjerner fattigdommens ansikt fra vår verden.

Make Poverty History-kampanjen førte til umiddelbare politiske gjennomslag. Land som Storbritannia, Frankrike og Norge fulgte opp med å øke sin innsats mot global fattigdom. Da Jens Stoltenberg ble statsminister samme høst, lanserte han målet om at 1 prosent av Norges inntekter skal gå til å bekjempe global fattigdom. Ettergløden av Make Poverty History-kampanjen kunne fortsatt kjennes da verdens ledere i 2015 løftet frem kampen mot fattigdom som det første og viktigste av FNs bærekraftsmål. Utryddelse av fattigdom ble sett som en ufravikelig forutsetning for at vi skal kunne løse alle de andre utfordringene verden står overfor.