Statlige kompetansekrav undergraver organisasjonsfriheten

Nylig hørte vi om lederparet i Frelsesarmeen som kastes ut av landet med begrunnelsen at de ikke har mastergrad – og det for stillinger som ikke krever mastergrad – i dette tilfellet stilling som offiser i frelsesarmeen. Hvorfor krever da UDI en annen utdannelse av utlendinger?

Vi er orientert om at ekteparet i samråd med organisasjonen valgte å ikke klage på saken av hensyn til barn. Det har vi forståelse for, men ønsker likevel å ta opp saken på teoretisk grunnlag.

Må være samsvar

Vi mener kravet til kompetanse for utenlandske ledere må være ekvivalent med kravet hvert enkelt kirkesamfunn og organisasjon selv stiller til norske ledere. Mastergrad er ikke et krav Kirke-Norge har til sine ledere, derfor bør det ikke være et kompetansekrav til ledere fra andre land.

Bakgrunnen for at UDI skjerpet kompetansekravene på åtti-nittitallet hang sammen med generell forvaltningspraksis knyttet til utlendingsloven 1988 og forskriften i 1990. Dette skulle regulere innhenting av utenlandske religiøse ledere. Men i praksis innebærer det at myndighetene definerer kompetansekravet hver enkelt organisasjon har til sine ansatte.

Mastergrad er ikke et krav Kirke-Norge har til sine ledere, derfor bør det ikke være et kompetansekrav til ledere fra andre land

Etter flere års påvirkningsarbeid ble deler av regelverket endret, slik at det ble tilpasset underholdningskrav og kompetansekrav for oppholdstillatelse for religiøse ledere, lærere og medarbeidere. Norske myndigheter begynte å akseptere unntak. Men så viser saker som den i Frelsesarmeen at det skjer unntak fra unntakene.

Gjentatt oppfordring til UDI

Vi har gjennom flere år, og senest i slutten av oktober, på den årlige nettverkssamlingen for religiøse organisasjoner og menighetsledere, tatt opp dette med UDI. Dette må UDI rydde opp i!

Vi kan spørre oss om det kun er Den norske kirke krav som har satt standarden for kompetansekrav til utlendinger i alle kirker og organisasjoner

Regelverket i UDI som pålegger ledere fra andre land kompetansekrav på mastergrad er feil på mange punkter.

Organisasjoner må få frihet å definere egne kompetansekrav – innenfra. Norske myndigheter krever ikke at ledere i pinsemenigheten har sammen utdannelse som en sokneprest i Den norske kirke. Så hvorfor er dette annerledes for utlendinger? Ortodokse prester har egne utdannelsesløp, buddhistiske munkers praksis aksepteres så lenge det dokumenteres. Vi kan spørre oss om det kun er Den norske kirke krav som har satt standarden for kompetansekrav til utlendinger i alle kirker og organisasjoner.

Undergraver organisasjonsfriheten

Her har UDI mye å forklare. Og det har negative følger for organisasjonsvirksomhet. Behovet for prester og pastorer er økende i Norge, og det urimelige kompetansekravet vil øke behovet ytterligere. Norge har ellers god praksis med å lage regelverk som er tilpasset samfunnets behov, her kan vi trekke frem egen ordningen for katolske nonner som eksempel.

Statlig kompetansekrav undergraver organisasjonsfriheten vi har i Norge. Følgelig påvirker dette kirkesamfunnenes trosfrihet ved å nekte dem å praktisere på egne premisser.

Mandag gjentok Utlendingsdirektoratet (UDI) til avisa Dagen at det er et generelt krav at religiøse ledere må ha utdannelse på masternivå for å få opphold, men at det også skal være rom for skjønn når dette ikke er innfridd. Nå vil UDI se på saken til ekteparet på nytt.

[ Ble kastet ut: UDI vil se på saken på nytt ]