Verdidebatt

Hvorfor ‘Guds slave’ er en misvisende oversettelse

BIBELOVERSETTELSE: Når Paulus anvender slave-herre-relasjonen billedlig på den døptes forhold til Gud, skjønte alle at Gud er en god herre, ikke en voldsutøvende tyrann. De skjønte også at dette er et bilde, hentet fra menneskers erfaringsverden, og ikke en absolutt analogi.

Takk til Anders Martinsen for en tankevekkende artikkel i Vårt Land 11. november om likheter mellom antikkens slaveri og slaveri i vår tid, med fremmedarbeiderne i Qatar, arrangøren av fotball-VM, som grelt eksempel. Men når han sidestiller Qatars sportsvasking og oversettelsen av uttrykket Guds doulos i Bibelen med ‘Guds tjener’, bommer han på målet.

Jostein Ådna - Kirkemøtet 2021

Slaver i Det nye testamente

Etter at det ble kjent at Bibelselskapets oversettelsesutvalg foreslår å gjengi de aller fleste forekomstene av det greske ordet doulos i Det nye testamente som ‘slave’ istedenfor ‘tjener’ i den reviderte utgaven av Bibelen, som skal utgis i 2024, har dette vekket offentlig debatt. Jeg har i et tidligere innlegg (VL, 4. november) støttet at denne endringen foretas i omtaler av herrer og deres tjenere/slaver i husholdet, for eksempel i mange av Jesu liknelser.

Martinsen har både i sin doktoravhandling fra 2016 og i andre publikasjoner oppdatert vårt norske fagmiljø på de senere års forskning om slaveriet i antikken og hvilke konsekvenser den bør ha for oversettelsen av doulos og beslektede greske termer i NT. Men når han og oversettelsesutvalget vil at også de stedene som handler om å være Guds eller Jesu doulos, skal gjengis med ‘slave’, fører dette galt av sted.

Alle mennesker i antikken visste at en slave var eid av sin herre og pålagt absolutt lydighet. Samtidig var de godt kjent med store variasjoner i slavers levekår

Mennesket har enten synden eller Gud som sin herre

En av bibeltekstene Martinsen viser til i sin artikkel, er Rom 6,15–23. I disse versene, som handler om overgangen i dåpen fra å ha vært underkastet synden til å ha fått Gud som herre, benytter allerede bibeloversettelsen fra 2011 termen ‘slaver’ seks ganger. Paulus opplyser om at han benytter slaveriet som «et bilde fra dagliglivet» (v. 19) for at brevmottagerne i Roma bedre skal forstå hva skiftet av herre i dåpen innebærer.

Alle mennesker i antikken visste at en slave var eid av sin herre og pålagt absolutt lydighet. Samtidig var de godt kjent med store variasjoner i slavers levekår, blant annet avhengig av om herrene deres var «gode og vennlige» eller «vrange» (1 Pet 2,18).

Når Paulus anvender slave-herre-relasjonen billedlig på den døptes forhold til Gud, skjønte alle at Gud er en god herre, ikke en voldsutøvende tyrann. De skjønte også at dette er et bilde, hentet fra menneskers erfaringsverden, og ikke en absolutt analogi. Ulikheten kommer for øvrig til uttrykk ved at de troende ikke bare er Guds douloi (flertallsform), men at de adopteres til hans barn og arvinger (Gal 4,1–7; Rom 8,14–17).

Av denne grunn innebærer paradoksalt nok overgangen til å ha Gud som herre og «eier» at den troende blir et fritt menneske (Gal 5,1). Når Bibel2011 oversetter den siste forekomsten av doulos-terminologi i avsnittet i Rom 6 med ‘tjenere’ istedenfor ‘slaver’ (v. 22: «Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud»), er dette ingen forskjønnende oversettelse, men tvert imot helt sakssvarende, bedømt utfra hvilke assosiasjoner dagens mennesker har straks de hører ordet ‘slave’.

Maria, apostlene og alle troende er Guds og Jesu tjenere

Når Maria, Jesu mor, omtaler seg selv som Herrens doulæ (hunkjønnsform) i Luk 1,38, og når Paulus og andre nytestamentlige forfattere omtaler seg selv som Guds doulos (Tit 1,1; Jak 1,1) eller Jesu doulos (Rom 1,1; Jak 1,1; Jud 1), må dette leses i lys av tekster som Rom 6,15–23. ‘Herrens tjenestekvinne’, ‘Guds tjener’ og ‘Jesu tjener’ er derfor ingen tildekkende eller unnvikende oversettelse, men tvert imot treffende.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt