Dette er ikke et teoretisk spørsmål

Min artikkel i Vårt Land 14. november har utløst et svar fra ti kristne ledere som betegner min argumentasjon for å akseptere trofaste homofile relasjoner som uholdbar.

Bibelske normer i dag

Både jeg og de ti er opptatt av å hevde Bibelens betydning for kristen etikk. Vi er også enige om at Bibelen ikke alltid er lett å tolke. Det synes imidlertid som om de ti mener at jobben er gjort bare en ser tekster i sammenheng og i lys av Bibelens helhet. Så enkelt er det ikke. Vi må også spørre hvordan de bibelske normer skal anvendes i dag, og om betydningen av forskjeller i kultur, situasjon og kunnskap mellom den gang og nå. Derfor må vi også noen ganger «si noe annet» enn enkelttekster, også der de er entydige i sin historiske sammenheng.

Nettopp derfor ber vi ikke slaver være lydige mot slaveeierne selv om Ef 6,5 entydig sier det, vi utsetter ikke våre barn (lenger) for fysisk tukt på tross av Heb 12,4–11, vi pålegger ikke kvinner å be med tildekket hode selv om Paulus begrunner det i selve skaperordningen i 1 Kor 11,2–16, og vi forbyr ikke kvinner å ta ordet i kristne møter selv om Paulus gjør det i 1 Kor 14,33–38. På samme måte mener jeg det i dag er galt, ja uetisk, å pålegge homofile et liv i sølibat, selv om den umiddelbare lesning av tekstene peker i den retning.

Det dreier seg ikke om et teoretisk spørsmål, men om levende mennesker i deres egne kristne sammenhenger

Må forholde oss til konsekvenser

Den viktigste grunnen til dette er for meg de konsekvenser praktiseringen av et slikt pålegg har vist seg å ha i vår tid. Jeg er enig med de ti at kristen etikk ikke kan være en ensidig konsekvensetikk, og at pliktetiske og dydsetiske perspektiver også er viktig. Men en kristen etikk som bare handler om å hevde bud og normer uten å forholde seg til konsekvensene, er også uholdbar og kommer i strid med bibelske prinsipper om at budene er til for menneskets skyld (Mark 2,27) og at treet skal kjennes på fruktene (Matt 12,33).

Det jeg synes er mest problematisk med innlegget fra de ti, er at de ikke synes å ville forholde seg til de konsekvenser deres avvisning av trofast likekjønnet samliv har hatt og fortsatt har. Det dreier seg ikke om et teoretisk spørsmål, men om levende mennesker i deres egne kristne sammenhenger.

Savner alternativ fortolkning

De påpeker med rette at også all empiri må tolkes. Men da hadde jeg forventet at de hadde gitt sin alternative fortolkning av empirien og dokumentasjonen av de negative konsekvensene av den tradisjonelle avvisningen.

Har de homofile bare seg selv å takke? Har de ikke prøvd hardt nok, bedt nok, vært lydige nok? Er det å gå til grunne i sine indre og ytre konflikter noe de ikke kommer utenom, men tvert om et uttrykk for Guds kall?

Slik kan det nesten se ut når de ti viser til martyrene som var villig til å bli drept for sin tro som et perspektiv på de utfordringer homofile står overfor. Det er en nærmest uhyrlig sammenligning og kan få en til å tenke at enkelte er villig til å akseptere nesten hvilke konsekvenser som helst, bare ens forståelse av bibeltroskap får være intakt.

Har de homofile bare seg selv å takke? Har de ikke prøvd hardt nok, bedt nok, vært lydige nok?

For rettferdighetens skyld

Naturligvis er ikke kristen etikk alltid en overkommelig vei. Men når Jesus snakker om forfølgelse og om å lide ondt, er det for rettferdighetens skyld (Matt 5,10). Som kristne er vi kalt til å kjempe for rettferdighet, barmhjertighet og godhet og vitne om det Guds rike som kommer. Det kan koste.

Men lidelse og forsakelse er ikke noe mål i seg selv, dersom det ikke tjener til å fremme godhet og rettferdighet. Å nekte homofile muligheten til å leve i et gjensidig og trofast kjærlighetsforhold, er etter mitt skjønn ikke noe bidrag til dette.

[ Foreslo aksept for homofilt samliv, no utset dei prosessen ]