Verdidebatt

Siste dans, Tomm!

MINNEORD: Ønsket om å la meg døpe hadde ligget der siden barndommen, men det var din entusiasme og evne til å åpne dører som gjorde at jeg turte ta spranget.

Se besittelsen direkte her.

Du hadde en favorittlåt, som jeg fikk høre mange ganger, både hos deg på Enerhaugen og på hytta i Tanum, «Kusten», som du kalte stedet. Kobolt-havet var så nær at det føltes som det omsluttet hytta, vannet bølget rolig, og på CD-spilleren hørtes «Vår sista dans», med Benny Anderssons Orkester. Helen Sjøholm sang: «Jag kanske aldrig mer får se dig/det är vår sista dans.» Denne sangen syntes å illustrere de blå skandinaviske toner som fantes dypt et sted i den herdede utenriksreporters og verdensmanns sjel.

Afrikas rytmer var også der i bakgrunnen hele tiden, som når vi kjørte til «Kusten» i høy fart, over stokk og stein, som om vi forserte en bushvei i Zambia med løver på nakken. Men den svenske slageren virket imidlertid å helt spesielt røre din sjel. Tanken om at din egen siste dans skulle ligge så nært i tid slo meg jo, tempoet ditt var avsindig, og kroppen hadde fått noen smell. Men du var så sterk, sørlandsblid og dynamisk, som laget av titan, du ville greie deg!

Tania Michelet

Men så gikk det altså raskt mot siste dans. Takk for svingomen, Tomm!

På Whatsapp kom beretninger om foredrag i Speedy Gonzalez-fart, et gjennomsnitt på 15 foredrag på en uke Norge rundt var da ingenting! Den 3. november var siste gang jeg hørte fra deg, bare noen foredrag i Levanger igjen, og så skulle du til din kjære kone i Cape Town 9. november og forhåpentligvis hente deg inn igjen. Deretter ville det bli julefeiring med familien i Norge, hvor du sikkert sto for maten, du var en aldeles fremragende kokk. Men det skulle ikke bli noe mer Cape og ikke noe mer norsk jul. Den 6. november var det slutt. Du døde så plutselig at jeg tror alle fikk sjokk, og det føles ekstra trist at det var så tett oppunder jul!

Men må julen din nå bli fin i himmelen, Tomm!

På Whatsapp kom beretninger om foredrag i Speedy Gonzalez-fart, et gjennomsnitt på 15 foredrag på en uke Norge rundt var da ingenting!

Sterke salmer åpnet en ny verden

Ditt liv var toppjournalistikken, men like fullt musikken. Begeistringen var stor for din venn Erik Hillestads produksjoner for Kirkelig kulturverksted, heriblant Carolas Jul i Betlehem, som du snakket mye om, en helt annen Carola kom fram på den plata. «Er det själva himlen som jag gungor i min famn?» Så var det Reiersrud og Kleives voldsomme mesterverker som du spilte så høyt der oppe på Enerhaugen at øregangene dirret, men man døyvet det med et glass Allesverloren fra Sør-Afrika og håpet på det beste.

Du rakk å være begeistret gjest hos Knut Reiersrud i Bluesasylet før du gikk fra oss. Det åpnet med «Another Life Goes By» med Kristone «Kingfish» Ingram og rapperen Big K.R.I.T.: «Where does hate come from / we got to make it stop.» Og så var det salmene, som sønn av en kirkens mann og selv en aktiv kristen, kunne du hver eneste en, Edvard Hoems tilskudd til salmeboken virket å være ekstra kjært: «Når svoltens hær frå land til land / bryt opp og krev ei anna verd / vil vi forstå med vår forstand, kva for ein mektig Gud du er. Slike sterke salmer åpnet for meg en ny verden. Jeg som knapt hadde holdt i en salmebok før!

Ditt liv var toppjournalistikken, men like fullt musikken

Du rakk ikke fram til jul i år, men jeg skal spille favorittene dine så høyt jeg kan, og håper du hører dem oppi himmelen. Takk for musikken, Tomm!

Nettopp Hoems salmer akkompagnerte min dåp i 2019. Men året før møttes vi for første gang på Aschehougs hagefest, og fant tonen umiddelbart. Vi sammenlignet notater om opplevelser i det sørlige Afrika, og jeg lærte masse av deg om det religiøse liv i Norge, koblingen til Sør-Afrika og solidaritetsarbeid, hva folkekirken egentlig var for noe!

Fram mot dåpen trengte jeg virkelig din hånd, og du holdt stødig fast i den

Lite visste jeg da at dette møtet var første skritt på vei til at jeg ble døpt i 2019. Fram mot dåpen trengte jeg virkelig din hånd, og du holdt stødig fast i den. Ønsket om å la meg døpe hadde ligget der siden barndommen, men det var din entusiasme og evne til å åpne dører som gjorde at jeg turte ta spranget. Etter diverse medieoppslag om dattera til Michelet som ble døpt, fikk du, som en av de kun tre personene jeg hadde med på ritualet, virkelig ånden over deg. Du lagde et fantastisk skriv i form av en e-post om hvordan du hadde opplevd dåpen min. Utrolig nok ble dåpserfaringen lest opp på Bispemøtet som foregikk akkurat da, ettersom du hadde sendt e-posten til Helga Byfuglien. Den inspirerte blant annet Kari Veiteberg til å arrangere en vellykket Drop in-dåp i Oslo Domkirke.

Fram mot dåpen trengte jeg virkelig din hånd, og du holdt stødig fast i den

Din e-post til «noen venner» tok helt av. Den kom snart på trykk i Moss avis. Du spurte meg så om du kunne sende den til noen flere venner også, og det svarte jeg jo ja til. Så da sendte du denne e-posten til 60 venner som tilfeldigvis er noen av de mest profilerte menneskene i Norge; flere regjeringsmedlemmer, biskoper, legendariske kristne musikere og navngjetne ildsjeler, pressefolk, med fler. Slik sendte du meg i katapult ut i Kristen-Norge, og der har jeg lykkelig forblitt. Takk for at du var min mentor inn i kristenverdenen, Tomm!

Jeg avslutter med disse ord til deg, fra min generasjon, fra en ferd til det ukjente: «Ground control to Major Tom / take your protein pills and put your helmet on / commencing countdown engines on / check ignition and may God’s love be with you…»

Du er dypt savnet – hvil i fred.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt