Verdidebatt

Kristendommens rolle bør løftes frem

STIKLESTAD: Nasjonaljubileet for 2030 bør ha større fokus på kristendommens betydning for utviklingen av samfunnet fra norrøn til kristen tid. I plattformen for jubileet er berøringsangsten for å gjøre jubileet for «kristent» påtagelig.

Som prest på Stiklestad er spørsmål som handler om kristningen og rikssamlingen sentrale. Nå når Mímir Kristjánsson fra partiet Rødt har løftet frem spørsmål om Norges rikssamling, tematiserer dette nasjonaljubileet i 2030 og hva vi skal feire da. Jeg syns det alltid fungerer best å starte utenfor Norges grenser.

Religion og politikk

Med keiser Konstantin på 300-tallet blir forholdet mellom religion og politikk, guddom og hersker utviklet. Denne koblingen ble senere et forbilde for konger da kristendommen spredte seg nordover.

Den neste store utviklingen skjer da nasjonalstaten blir utviklet med Karl den store på 7-800-tallet. Den franske nasjonalstaten har én konge eller keiser som har fått sin makt fra Gud, folket har én felles tro som forvaltes av en enhetlig kirke. Og nettopp her i Normandie går altså Olav «i lære» i den kanskje viktigste tiden i sitt liv.

.

Denne nasjonalstat-læren med én konge, ett folk og én tro er det som kommer til Nord- og Vest-Europa. En for datiden meget «moderne» statsform, som vi i og for seg har hatt frem til i dag. Den monoteistiske kristendommen viser seg å være sterkere og bedre rustet for rikssamling enn den polyteistiske norrøne religionen i småkongedømmer. Det var bare et tidsspørsmål før den norrøne religionen i Norge var passé, på samme måte som hedendommen på kontinentet.

Genuin kristendom eller makt og politikk?

Handlet kristningen av Norge bare om politikk? Nei, folk møtte kristendommen gjennom kulturkontakt med andre land i lang tid før Olav Tryggvason og Olav Haraldsson kom med kristendom. Folk ble ikke bare tvunget til å skifte skikk, de ble også grepet av en helt ny Gud, som var nærværende i Kristus. Munker og biskoper kom fra De britiske øyer og misjonerte i Norge. Kristendommen kommer til Norge på flere nivåer. Ovenfra gjennom et politisk prosjekt, rikskongedømmeprosjektet, og nedenfra gjennom misjon og genuin kristendom.

Begge deler, ikke enten eller.

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» var Jesu ord allerede i år 30, at kirken drev med misjon ved siden av kongenes politiske mål om makt og rikskongedømmet, er godt dokumentert. For menigheten på Stiklestad er dette doble perspektivet i Olavs-arven og rikssamlingen viktig. Dette kommer til uttrykk når vi sier at Stiklestad er et slagsted og et helligsted.

Handlet kristningen av Norge bare om politikk? Nei, folk møtte kristendommen gjennom kulturkontakt med andre land i lang tid før Olav Tryggvasson og Olav Haraldsson kom med kristendom

Olavs-arven handler om både sverdet og fredsliljen slik maleriet i koret hos oss viser. Denne bakgrunnen danner noen rammer i møte med Mímir Kristjánsson sine spørsmål om Norges rikssamling. Når ble Norge samlet til ett rike? Var det med Harald Hårfagre eller Olav Haraldsson? Spørsmålene Kristjánsson stiller tematiserer nasjonaljubileet i 2030 og hva vi skal feire da.

Olavsarven handler om både sverdet og fredsliljen slik maleriet i koret hos oss viser

Finnes det et tidspunkt for rikssamlingen?

Norge ble ikke samlet til ett rike etter slaget ved Hafrsfjord i 872, slik Kristjansson hevder, men at det var et steg mot rikssamling, kan vi si. Olav Tryggvason (960–1000) kom til Moster i 995 og bygde kirke, og kristenretten blir vedtatt samme sted i 1024. Deretter dør Olav Haraldsson i Slaget på Stiklestad i 1030 og helgenkåres i Nidaros som «Norges evige konge» i 1031. Nå blir Norge innlemmet i den romersk-katolske kirke, Europas eneste kulturelle og politiske fellesorganisasjon.

Men ikke engang alt dette skapte en ferdig rikssamling – fordi den er en prosess, ikke et årstall.

Samtidig blir anerkjennelsen av Norge som ett rike sterk etter 1030, dette feires i 2030. Når kristendommen skaper et kultskifte (dåp og høytider istedenfor bloting), et etisk skifte (menneskeverd istedenfor det lagdelte samfunnet) og et trosskifte (Jesus Kristus istedenfor Tor og Odin) er dette sammensatte prosesser som skjer over en lang periode i møter mellom norrøn religion og kristendom, mellom vanlige folk og de som styrer, både før og etter slaget i Hafrsfjord 872, og slaget på Stiklestad i 1030.

Hvert år frem mot 2030 har et tema i Nasjonaljubileets 10-års plan, men ordet kristendom eller kristendommens betydning er ikke nevnt i noen av temaene. Her mangler det altså noe

Kritikk av nasjonaljubileet i 2030

Når vi går mot nasjonaljubileet i 2030 og skal feire at Norge har bestått som rike i 1000 år er dette verken helt presist eller helt misvisende. Det man imidlertid satser på i nasjonaljubileet 2030 sin verdiplattform er å se på hva som har preget Norge siden 1030, og hvilke verdier som preger samfunnet nå. Dette er riktig og viktig.

Jeg mener samtidig at Nasjonaljubileet for 2030 bør ha større fokus på kristendommens betydning for utviklingen av samfunnet fra norrøn til kristen tid. I plattformen for jubileet er berøringsangsten for å gjøre jubileet for «kristent» påtagelig, slik Kristjánsson viser.

Hvert år frem mot 2030 har et tema i Nasjonaljubileets 10-årsplan, men ordet kristendom eller kristendommens betydning er ikke nevnt i noen av temaene. Her mangler det altså noe. Hva var det kristendommen kom med, som ble viktig for rikssamlingen? Hva var det med kristendommen som endret samfunnet nokså radikalt? Dette er folkeopplysning før 2030, og bør adresseres.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt