Verdidebatt

Komplisert farsdag

FAMILIE: En del av dem som opplever brudd og konflikt i familien, ender opp med å fjerne seg fra våre menighetsfellesskap. Vi trenger kirkelige uttrykk for at mange familier lever med slektstraumer, konflikter og kompliserte relasjoner.

Mange av oss lever med brutte eller kompliserte familierelasjoner. Likevel henvender menigheter og kristne organisasjoner seg ofte til de relasjonelt privilegerte. Søndag 13. november arrangerer vi nyvinningen «Komplisert farsdag» i Kristiansand, med mål om å inspirere andre til å løfte mer av livets kompleksitet inn i våre kirkerom.

Kirkelig ansatte, som prester og diakoner, snakker med mennesker med kompliserte familierelasjoner gjennom hele året. Mye godt arbeid gjøres. Likevel bør Den norske kirke og andre kirkesamfunn stille noen selvkritiske spørsmål: Hvem er det som kommer til våre gudstjenester og aktiviteter, og hvem kommer ikke? Er det i hovedsak kjernefamilier med gifte foreldre som deltar på sosiale arrangement som menighetsturer? Vi tror ikke det handler om ond vilje, men at mange i sentrale posisjoner i menighetene lever med sine privilegerte blindsoner.

Også disse livserfaringene fortjener et kirkelig uttrykk

En del av dem som opplever brudd og konflikt i familien, ender opp med å fjerne seg fra våre menighetsfellesskap. Resultatet blir dermed en form for ekskludering ingen egentlig ønsker seg. Hvis det er ett sted den som lever med brutte eller kompliserte relasjoner skal kunne føle verdighet, er det nettopp i kirken. Ved Guds alter kan vi tolke våre liv i lys av evangeliet, både hvis vi er krenket av en av våre nære eller har gått oss vill i eget liv. Erfaringene til mange som har det slik, er imidlertid at kirkerommet er stedet hvor de må være tause og ta seg sammen, for eksempel når familien samles til dåp og gravferd.

Som prester har vi i forbindelse med slike kirkelige handlinger erfart hvor vanlig det er med konflikt og brutte biologiske bånd. For å tale sant om våre sammensatte liv, fortjener også disse livserfaringene kirkelige uttrykk. Som kirke lærer vi at mennesker lever i brutte relasjoner til Gud, til vår neste og til oss selv. Livet er «messy» for de fleste av oss. Det er derfor vi trenger et arrangement som Komplisert farsdag.

Som kirke lærer vi at mennesker lever i brutte relasjoner til Gud, til vår neste og til oss selv. Livet er «messy» for de fleste av oss. Det er derfor vi trenger et arrangement som Komplisert farsdag

Som kirke har vi mye å lære

Vi ønsker ikke å snakke ned en kirke vi er glad i. Menighetene i Den norske kirke er gode, ofte svært gode, til å møte mennesker i krise og sorg. Og historiene er mange om kristne fellesskap som viser seg fra sin beste side, for eksempel når noen opplever samlivsbrudd. Likevel, med all den varme, nærhet og faglighet vi møter sørgende i en gravferd, har vi ressurser til å gjøre langt mer i møte med andre smertefulle og komplekse livserfaringer. Har du for eksempel hørt mange juleprekener som ikke bare henvender seg til de barna som gleder seg, men også de som gruer seg til jul?

Skoler og barnehager er flinke til å dempe forventningspresset før jul. De vet at mange barn blir skuffa. De ser den gutten som frykter at mamma skal drikke for mye og den jenta som lurer på hvorfor pappa flyttet ut.

Her har vi som kirke mye å lære, for i praksis bidrar vi dessverre ofte til en type fasadebygging og idyllisering av julehøytiden – og familielivet – som vi egentlig er kritiske til.

Vi trenger kirkelige uttrykk for at mange familier lever med slektstraumer, konflikter og/eller kompliserte relasjoner som en del av sin hverdag

En viktig bok

Under Komplisert farsdag får vi besøk av Martin Eia-Revheim som er aktuell med selvbiografien Å sette sammen bitene. Min historie om vold, skam og reparasjon. Etter hans fortelling om det å vokse opp med en voldelig og alkoholisert prestefar, inviterer vi til Messe for brutte relasjoner i bryggekapellet til Kirkens Bymisjon i Kristiansand.

Revheim dediserer selvbiografien til alle barn av foreldre som ikke burde hatt barn. Smak på disse ordene. La det synke inn hvor viktig denne boka er. Barn som kjenner seg igjen i Revheims fortelling, finnes i våre lokalmenigheter landet rundt. De er langt flere enn mange tror, og det siste de trenger fra kirken er at vi idylliserer foreldrerollen og familielivet.

Starter noe nytt

Hva gjør det med barn av voldelige foreldre hvis de under en gudstjeneste får beskjed om å hedre sin far og sin mor, synge Kjære Gud jeg har det godt, tilgi sin neste og hører prestens omtale av Gud som far? Vi trenger kirkelige uttrykk som tar på alvor at ikke alle barn har det godt, og at disse barna finnes både i små og voksne utgaver. Vi trenger kirkelige uttrykk for at mange familier lever med slektstraumer, konflikter og/eller kompliserte relasjoner som en del av sin hverdag.

Målet med komplisert farsdag og kommende komplisert morsdag er at mennesker som lever med komplekse relasjoner og brutte biologiske bånd skal oppleve et kirkelig arrangement spesielt rettet mot dem. Samtidig har vi såpass stor tro på prosjektet at vi håper å se andre «kompliserte markeringer» landet rundt. Vi deler gjerne våre erfaringer fra pilotprosjektet i sør. Det er mange høytidsdager og markeringer i løpet av et år, hvor det er vanlig å kjenne på sorg, skam og savn grunnet brudd og konflikt. La oss lage langt flere kirkelige arrangement som tar disse livserfaringene på alvor!

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt