Hvorfor vi endrer Bibelen

I januar 2024 kommer en revisjon av oversettelsen Bibel 2011. Arbeidet med Bibel 2011 begynte som en lett revisjon, men ble så omfattende at arbeidet utviklet seg til en ny oversettelse. Bibel 2011 lærte oss at vi ikke må vente for lenge med en revisjon.

Bibel 2011 ble tatt godt imot. Særlig har grepet med å inkludere «stilister» i oversettelsesarbeidet, vist seg å være en velsignelse for alle lesere. Blant våre fremste forfattere har eksempelvis Karl Ove Knausgård, Hanne Ørstavik og Jon Fosse (med flere), og liturgiske eksperter, vært med å løfte bibeltekstenes estetiske kvaliteter. Dette arbeidet har satt spor i norsk kirkeliv, men også norsk språkkultur og skjønnlitteratur.

Bibel 2011 er en slitesterk oversettelse. Men Bibel 2011 har også fått kritikk. Å lytte til innspillene vi har fått er viktig. Kritikken er med å løfte kvaliteten på vårt arbeid. I 10 år har vi samlet forskning gjort på Bibel 2011, doktorgrader, fagartikler, og andre ulike typer innspill fra hele bredden av akademia og Kirke-Norge, til sammen mer enn 800 kritiske merknader. I tillegg gjensto noe arbeid fra 2011, som vi ikke fikk tid til å gjennomføre den gang. Å samkjøre nynorsk- og bokmålsutgaven er et slikt eksempel, som har vært viktig for Oversetterutvalget i Bibelselskapet.

Et viktig prinsipp er åpenhet rundt valgene som er tatt. Det er derfor vi nå mer enn ett år før oversettelsen foreligger i bokhandel, ønsker en debatt rundt foreslåtte endringer velkommen

Om reaksjonene

Målet for Bibel 2011 var en mer konkordant oversettelse. «Konkordant» betyr at oversettelsen legger seg så tett opp til grunnteksten som mulig, og på den måten overlater et større tolkningsrom til leseren. En mer konkordant oversettelse av ord som sarx, ‘kjøtt’ og doulos ‘slave’ har allerede vakt reaksjoner. Det er vi forberedt på. Men at et kjønnsinkluderende språk skulle bli et debattema, er mer overraskende for oss.

I mer enn 40 år har det vært en nokså bred, internasjonal enighet, i ulike teologiske miljø, om at dette ikke handler om å innføre nye meninger i teksten, slik redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, beskylder oss for i sin lederartikkel, men å gjøre inkluderende trekk i kildeteksten synlige i oversettelsen.

Et annet viktig prinsipp er åpenhet rundt valgene som er tatt. Det er derfor vi nå mer enn ett år før oversettelsen foreligger i bokhandel, ønsker en debatt rundt foreslåtte endringer velkommen.

Oversettelse handler ofte om å ta valg mellom flere mulige løsninger, et meningsinnhold fra et språksystem skal gjenskapes i et annet. Ofte finnes flere gode alternativ, derfor blir oversettelse så ofte referert til som «det umuliges kunst». Det ville vært trist om oversettelsesarbeidet vårt ikke vakte engasjement og kritiske innvendinger.

Selvkritikk

Blant kritikken som har kommet siden Vårt Land har omtalt revisjonsarbeidet, tar vi særlig på alvor de som har etterlyst mer informasjon om revisjonen på et tidligere tidspunkt. I noen fagmiljø har dette vært godt kjent, men det er helt vesentlig at hele bredden av mottakere er kjent med det som skjer, og hvorfor dette skjer nå. Vi har allerede gjort noe, men ikke nok for å informere. Derfor vil vi fortsette med å gi informasjon om revisjonen gjennom ulike kanaler fremover.

Det Norske Bibelselskap er Norges eldste forlag, med en mer enn 200 år lang tradisjon. Vårt oversettelsesarbeid er unikt. Gjennom årene har vi utviklet egne modeller for tekstarbeid som ofte inkluderer flere team av fagpersoner med svært spesialisert fagkunnskap. Vår ambisjon er at våre oversettelser skal basere seg på den beste forskningen tilgjengelig.

[ Stusser over stillhet om bibelrevisjon: – Du kan ikke bare gå til fagmiljøene ]

De senere årene har arbeidet med oversettelse til minoritetsspråk blitt stadig viktigere for oss. Vi arbeider nå med bibeloversettelse til tegnspråk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. I år hadde vi blant annet gleden av å presentere den første prøveoversettelsen av bibeltekster fra Det nye testamentet på sørsamisk. Dette er vi stolte over.

En gammel organisasjon som Det Norske Bibelselskap planlegger i lange linjer. Vi er allerede i gang med å samle innspill til forarbeidet til en ny oversettelse i 2040. Skal vi lykkes videre, er en bred forankring i kirker og menigheter og i det norske folk helt avgjørende for oss.

[ Jostein Ådna: «'Guds slaver' eller 'Guds tjenere'?» ]