Religionsfinansiering og barns rettigheter

TROSSTØTTE: At Kultur- og likestillingsdepartementet stoppet statsstøtten til Jehovas vitner, handler om prinsipielle spørsmål om religionsfrihet, menneskerettighetene generelt, så vel som barns rettigheter.

JEHOVAS VITNER: Staten nekter Jehovas vitner statsstøtte på grunnlag av en religiøs praksis som i utgangspunktet ikke er ulovlig. Det kan være diskriminerende i strid med menneskerettighetene, skriver Dag Øistein Endsjø.
Publisert Sist oppdatert

Staten er ikke forpliktet til å finansiere trossamfunn, men når de først velger å gjøre dette må de gjøre det på likest mulig vilkår. Dette er utgangspunktet når Likestillingsdepartementet nektet Jehovas vitner statsstøtte på grunn av at de åpner opp for å ekskludere også medlemmer under 18 år. Myndighetenes avgjørelse får slik ingen konsekvenser for andre trossamfunn som bare ekskluderer voksne, for eksempel for visse samlivsformer.

Som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast i flere saker, kan ikke staten «tvinge et religiøst fellesskap å ta opp nye medlemmer eller utelukke noen». Dette handler om trossamfunnenes autonomi i interne spørsmål. Dette ble også fastholdt av Høyesterett, da den tidligere i år fastslo at Jehovas vitner ikke hadde plikt å ta tilbake et ekskludert medlem som hadde saksøkt dem. Norsk lov forbyr heller ikke trossamfunn å ekskludere medlemmer, uansett alder.

Staten nekter dermed Jehovas vitner statsstøtte på grunnlag av en religiøs praksis som i utgangspunktet ikke er ulovlig. Som Statsforvalteren i Oslo og Viken understreker, er slik eksklusjonspraksis av mindreårige heller ikke grunn for å nekte at «trossamfunnet skal kunne operere som et trossamfunn i Norge». Å stanse Jehovas vitners statsstøtte kan dermed være diskriminerende i strid med menneskerettighetene.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP