Mange ser mørkt på utviklingen. Krig, overgrep, urettferdighet, klimakrise, naturkatastrofer, miljøødeleggelser, sult, depresjoner, selvmord, terror og gjengkriminalitet er noe av det dystre som preger nyhetsbildet. Noen sover dårlig, andre fortviler over hvor vanskelig det er å bidra til en endring. I en slik situasjon må vi spørre oss hvordan et aktivt kristenliv kan bidra med indre kraft og nødvendig klokskap.
Å be til Gud og den oppstandne Kristus er aldri feil. I den grad det styrker vår aktive nestekjærlighet, kan vi bidra på mange områder. Men i den åndelige verden har vi også en annen viktig hjelper. I det gamle visjonsdiktet Draumkvedet, ser Olav Åsteson det komme en hær fra nord, ledet av Grutte Graskjegge.
På mange måter kan denne Gråskjegge stå som en representant for alt det destruktive som er nevnt over. Mot ham kommer hæren i fra Sør som er ledet av Jesus Krist, men foran ham rir Sankt Mikael og blåser i den lange luren. Skjønt Mikael er jo ikke en helgen, men en erkeengel.
Mikael har vært en inspirasjon for folk i kamp. I Snorre kan vi lese om Olav Trygvason som ble kristnet i England, og det første han gjorde da han kom tilbake til Norge var å feire Mikkelsmess.
Erkeengelen Mikael var også en viktig veileder for Jeanne D’Arc. Vi vet ikke så mye om de tidlige Mikaelsfeiringene i Norge, men vi kjenner til en rekke Mikaels-kirker og Mikaelshuler.
Helligdagen ble avskaffet av livlegen
Mikkelsmess, den 29. september, var tidligere en helligdag i Norge, men den ble avskaffet av Struensee som rundt 1770 var den reelle makthaveren i Danmark-Norge. Kongen var utilregnelig og som hans livlege kunne Struensee gjennomføre en rekke reformer. Mine teologiske venner strides om dette var for å redusere antall fridager, eller om det var fordi erkeengler ikke lenger var vel ansett i opplysningstiden.
Det første Olav Trygvason gjorde da han kom tilbake til Norge, var å feire Mikkelsmess
Mikael er omtalt flere steder i Bibelen, men mest kjent er beskrivelsen av dragekampen i Johannes åpenbaring. Denne er også skildret av en rekke kunstnere både i malerier og skulpturer.
Selv om Mikael vinner kampen, dreper han ikke dragen, men sender den ned til oss på jorden. Det er en påminnelse om at vi ikke er kommet til jorden for å nyte, men for å fortsette kampen.
Dragespill og motsprøver
På mange steinerskoler feirer man Mikaelsfest med dragespill og motsprøver. Dette for å markere at mot er det de unge mest av alt trenger. Vi lever i en tid hvor selve kampen er viktig og hvor vi ikke kan regne med så mange seire. Men vi taper bare den dagen vi gir opp.
At det kan styrke motet å henvende seg til Mikael eller se ham for seg som en mektig åndsskikkelse, kan jeg ikke garantere. Men det å anse seg selv som en mikaelsridder, kan gi mennesker inspirasjon.
Det har en symbolsk kraft at den feires ved inngangen til høsten når mørket begynner å senke seg over jorden
Mikkelsmess – et positivt element
Dagens kristne blir ofte kritisert for sine mange fordømmelser og opptattheten av egen frelse. Dette er selvsagt et skjevt bilde. Mange kristnes liv er preget av aktiv nestekjærlighet på mange nivåer. Å markere Mikkelsmess som en årlig oppfordring til modig kamp mot alt destruktivt vil kunne styrke de kristnes renommé.
I motsetning til andre kristne fester, er ikke Mikkelsmess knyttet til noen fysisk hendelse som er beskrevet i Bibelen, men det har en symbolsk kraft at den feires ved inngangen til høsten når mørket begynner å senke seg over jorden. Det å forlate sommerens solfylte dager kan være tungt for mange, slik at de trenger en ekstra kraft frem til lysbarnet fødes i julenatten.
