Artister i oljeskvis

Denne uken lot jeg meg intervjue av kulturredaksjonen i Vårt Land i en sak om den nylige feiringen av Equinors 50-års jubileum. Jeg har tidligere skrevet i Dagbladet om at Equinors fortelling om at «bærekraft er i hjertet av alt de foretar seg» er grønnvasking av verste sort. Jubileumsfesten foregikk i Stavanger konserthus sist lørdag, og vinklingen for saken var at artisten Aurora, kjent for sitt forbilledlige engasjement for natur og klima, hadde stilt opp som underholdning. Det samme hadde mange av Norges aller mest folkekjære artister.

Alle tar imot oljepenger

Jeg ble først irritert da Vårt Land trakk frem Auroras opptreden på festen som poenget i saken. Det er uten tvil Equinors grønnvasking og relasjon til staten Norge vi må snakke om, ikke hvorvidt en artist er «sell out» eller ikke, som saken antyder. Men vinklingen kan også brukes til å synliggjøre noe mer grunnleggende: Det finnes ingen i dette landet som ikke på en eller annen måte tar imot «oljepenger». Selv gjør jeg det indirekte, gjennom statlige prosjektmidler. Derfor vil jeg heller ikke dømme noen, sa jeg i intervjuet.

Nå tenker jeg at det like mye var mitt ego som snakket. Jeg beundrer Auroras engasjement, og liker flere av de andre artistene som stilte opp. Jeg vil helst at de liker meg også. I tillegg jobber jeg for at flere artister skal bruke stemmen og påvirkningskraften sin for natur og miljø.

Ikke perfekt

Gjennom initiativet Spillerommet - nettverk for miljøengasjerte artister og musikkbransje, vil artistkollega Einar Flaa og jeg sammen med flere skape møteplasser som bygger kunnskap og bevissthet om bærekraft generelt, og artisters muligheter til å bidra spesielt. Flere artister har sluttet seg til, og vi vokser. Men en av grunnene til at mange fortsatt kvier seg, er nettopp en idé om at man først må ha perfekt vandel, aldri mer kan ta et fly, spise en burger eller ta imot «uetiske penger» om man skal kunne kalle seg miljøengasjert. Dette er selvsagt både feil og urealistisk, men bygger jeg ikke opp under den idéen ved å kritisere en viktig artist-aktivist for å ha takket ja til feil spillejobb? Mulig. Men jeg får ta sjansen.

Skal vi akseptere at oljeindustrien sponser norsk kulturliv og legitimerer seg selv på den måten? Jeg synes ikke det

Legitimerer Equinor

For helt ærlig synes jeg det er både trist og sjokkerende at så mange store, folkekjære artister, tilsynelatende helt ukritisk stiller opp for å feire verdens tiende største eksportør av olje, i en tid der klimaendringene velter inn av vinduene til folk. Og ja, greit, særlig Aurora, som utvilsomt er bevisst sin påvirkningskraft.

Signaleffekten bidrar til legitimering av selskapet, og jeg tror Equinors omdømmebyggere bruker dette helt bevisst. Det delvis statseide selskapet har rykte på seg internasjonalt for å være av de aller mest aggressive aktørene innen «big oil», selv i sårbare områder. Dette dysses fortsatt ned her hjemme. Det er først og fremst deres motiver pressen bør betvile.

Må være ærlige

Samtidig er det viktig – kanskje særlig der jeg selv står og vil mobilisere i egen bransje – at vi snakker ærlig om hva som står på spill, og hva som er rett å gjøre. Som artisten Moddi sier i samme intervju, er også kulturlivet offer for markedskapitalismen, og det kan være vanskelig å navigere. Men i dette tilfellet var saken ganske klar. Og da er gjerne signaleffekten ved å delta tilsvarende klar. Skal vi akseptere at oljeindustrien sponser norsk kulturliv og legitimerer seg selv på den måten? Jeg synes ikke det. Jeg synes vi skal samle oss om å si at vi ikke vil være med på det. Man kan si at det ikke betyr noe hva én person, én artist, gjør, men det er bare sant til vi er mange nok. Eller kjente nok.

Equinors ledere og investorer tjener langt mer enn de aller fleste norske artister. Kommunikasjonsavdelingen deres er et velsmurt maskineri, som langt på vei har lykkes med å villede det norske folk og sine egne medarbeidere til å tenke at det ikke finnes et alternativ til oljen, at vi umulig kan klare oss uten, og at vi faktisk gjør verden en tjeneste ved å fortsette.

Jeg etterlyser ikke bare at flere artister, kunstnere og kjente navn bruker stemmen sin til å si fra om alt som ikke bør aksepteres, men også flere medier og journalister som er konstruktive i sin journalistikk

Vil sette premisser selv

Men forestillingen om Equinors «rene» oljeutvinning er en selvmotsigelse som undergraver mer ambisiøse løsninger og investeringer. Innen tre år må vi ha nådd en utslippstopp om vi skal ha en halv sjanse til å nå 1,5 gradersmålet og begrense de verste miljøkatastrofene. Alle bransjer må omstille seg snarest. Store, inngripende endringer vil skje, enten vil det eller ei. Spørsmålet er om vi skal vente til de blir tredd ned over hodet på oss, eller om vi selv skal ta grep for å tilpasse oss, gå foran og sette noen av premissene selv. Dette gjelder i underholdningsbransjen så vel som oljebransjen.

Jeg etterlyser ikke bare at flere artister, kunstnere og kjente navn bruker stemmen sin til å si fra om alt som ikke bør aksepteres, men også flere medier og journalister som er konstruktive i sin journalistikk. De med pengemakt bruker den for alt den er verdt. Da må også vi som har sosial og kulturell påvirkningskraft bruke vår. Det vil alle tjene på på sikt.