Verdidebatt

Sluttkommentar til biskop Nordhaug

HIMMELENS DRONNING: Forestillingen har utfordret oss, og ført til mange samtaler og meningsutvekslinger rundt hva vi opplever som viktig eller mindre viktig for vår tro.

Biskop Nordhaug fortsetter debatten om hva som kan presenteres i et kirkerom. Jeg tror ikke at Nordhaug og jeg egentlig er så veldig uenige på dette temaet. Nordhaug sier jo nettopp selv at «dersom man er i tvil, kan et alternativ til en stengt kirkedør være å åpne døren, men samtidig følge opp med et svar fra kirkens side av en eller annen art.» Det er nettopp det jeg mener at forestillingen «Evangeliet etter Jesus, Himmelens dronning» har gjort, og dermed har fungert etter intensjonen med Kirkemøtets vedtak i sak 11/18.

Det at forestillingen foregår i en kirke, er med på å lette forsoningsprosessen for mange som har opplevd kirkens syn på skeive som krenkende.

Forestillingen utfordrer

Den har utfordret oss, og ført til mange samtaler og meningsutvekslinger mellom publikum og kirkelige ansatte rundt hva vi opplever som viktig eller mindre viktig for vår tro. I mange av disse samtalene har jeg hørt at det for eksempel oppleves som lite viktig hvilket kjønn Gud har - det er budskapet som er det viktige. I mange samtaler har jeg hørt, som jeg poengterer i forestillingens programhefte, at det at forestillingen foregår i en kirke, er med på å lette forsoningsprosessen for mange som har opplevd kirkens syn på skeive som krenkende.

.

Manglende forsoning er problematisk

Og så hører jeg at flere reagerer på at forestillingen framstiller en Jesus som ikke kan forsone. Det siste opplever jeg også som problematisk, men det betyr ikke at det ikke kan sies i en teaterforestilling i et kirkerom - bare det ikke blir stående alene, som det heller ikke har gjort i denne forestillingen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt