Et splittet bein, et dypere sår

Da jeg fortsatt var veldig ung, la jeg for første gang merke til en hul innsynkning som lignet et åpent gap på øverste del av min fars lår. Skinnet var sammentrukket og skjulte en dyp, alvorlig skade. Lårbeinet måtte ha vært brukket et sted og hadde grodd sammen med skinnet sakte og gradvis. Synet sjokkerte meg. Jeg hadde ikke sett noe slik tidligere. Hjertet mitt brant. Hva var grunnen til dette dype såret?

Ingen snakket om dette til meg. Jeg hadde så stor respekt for faren min at jeg ikke engang kunne spørre ham om årsaken til det. Det ble vanlig å se det mystiske såret, men det gjorde alltid vondt i hjertet mitt. Senere, da jeg bedre kunne forstå kompliserte ting, ble jeg fortalt hva som hadde skapt dette synet av sammengrodd hud.

En ny tro

Faren min kom fra en liten by i provinsen Fars i Iran. Han var et av tolv barn i familien. De fikk høre om en ny tro, bahá'í-troen, som hadde oppstått i Shiraz for flere tiår siden, og som hadde spredt seg som ild i tørt gress. Den fortalte blant annet at tiden var kommet for at folk i alle land ville forenes om en rettferdig verdensorden, at religionene ville forenes, at kvinner og menn ville få like rettigheter, at alle ville få lov til å gå på skole og ta den utdanningen de ønsket, at de ekstreme forskjellene mellom rike og fattige ville forsvinne. Familien min omfavnet denne ideologien. Men mange andre ble sinte. De kalte det blasfemi. De mente islam var den aller siste religionen, at Muhammed var den siste profeten.

Familien ble angrepet av fanatikere og mullaer. De ble steinet og kjeppjaget ut av landsbyen uten mulighet til å ta med seg noen av eiendelene sine. Tomhendte ble de flyktninger i Shiraz. Faren min var da bare tolv år. Han hadde fått et dypt sår i låret, som også ble et dypt sår i hans indre sinn.

Familien min omfavnet denne ideologien. Men mange andre ble sinte. De kalte det blasfemi

Hus rives

En grusom opptrapping av forfølgelse og arrestasjoner av bahá'íene i Iran er intensivert i sommer og ser ut til å fortsette, til tross for protester fra FN, regjeringer og media.

31. juli 2022: Med moderne maskineri rives bahá'íenes hus og hjem i landsbyen Roushankouh i Mazandaran-provinsen, hvor et stort antall bahá'íer bor. Veier inn og ut av landsbyen sperres av regjeringsagenter. Alle som forsøker å utfordre agentene blir arrestert og lagt i håndjern. Landsbyene deres er sperret; eierne er nektet adgang til hjemmene sine. Agenter har konfiskert mobilenhetene til de tilstedeværende og forbudt dem å filme og ta bilder. Myndighetene setter opp metallgjerder for å begrense adgangen til egne hjem. En som tok sin klage til retten, ble fortalt at han skulle være takknemlig så lenge de lot han puste.

Grusomhetene som også har krevd tusener av dødsfall, har rammet bahá'íene helt siden troens fødsel for 179 år siden

Diskriminering og angrep

Nyhetene forteller om all slags diskriminering og om angrep på bahá'íenes mest grunnleggende sivile rettigheter over hele landet, også at uskyldige personer arresteres, at bahá'í-ungdom nektes høyere utdannelse og at enkeltpersoner forhindres fra å tjene til livets opphold.

Grusomhetene som også har krevd tusener av dødsfall, har rammet bahá'íene helt siden troens fødsel for 179 år siden. Steinene som merket faren min med en livslang skade for nærmest 100 år siden, kastes fortsatt av mulla-styret i Iran mot deres landsmenn som er bahá'íer. Steinene som kastes nå knuser ikke bare lårbein, de splitter landets kropp; de setter folket opp mot hverandre.