Verdidebatt

Rett og galt om LHBT-kurs

LHBT: Den norske kirkes LHBT-kurs viser hvor ensidig og feilaktig «nøytralt» kompetanseidealet fungerer, som en promotering av kirkeledelsens ensidige holdning til LHBT-problematikken.

Leder i Kirkerådet (KR), Kristin G. Raaum, hevder i Dagen, at et innlegg fra Frimodig Kirke inneholder så vel faktafeil som uriktige beskyldninger. Hun skriver at formålet med LHBT-kursene er å øke kompetansen hos ansatte med flere og tryggheten for andre. I tillegg skriver hun at kurset ikke handler om ulike syn eller holdninger.

Det siste er riktig. I dette kurset blir ikke «ulike syn eller holdninger» reflektert. Vår informasjon sier at kursene er ensidig lagt opp. Her høres ingen alternative stemmer. Her er ingen vitnesbyrd som forteller andre historier om hvordan mennesker lever med sin legning. Da ser vi hvor ensidig og feilaktig «nøytralt» kompetanseidealet fungerer, nemlig som en promotering av kirkeledelsens ensidige holdning til LHBT-problematikken.

Egil Morland må håpe på at menighetsrådene i Bjørgvin vil ha ham inn i bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Trodde vi ble hørt og forstått

Det undrer oss at leder går så sterkt ut. Det er bare noen dager siden vi i samtaler med ledelsen i kirken fikk en klar forståelse av at vårt anliggende ble hørt og langt på veg forstått. Det gjelder særlig vår kritikk av prosess (innsyn og medvirkning) og innhold (teologisk slagside).

Igjen ser vi at en selvsagt lederoppgave, som ingen benekter, blir brukt til å begrunne en aktivistisk praksis

Slutten av innlegget synes tilforlatelig, men framstår som noe konstruert. Er det her kirkelederen mener vi bringer faktafeil til torgs? Det hevdes at fordi rettssubjektet «Den norske kirke» er arbeidsgiver for prestene, kan det samme rettssubjektet pålegge deltakelse i kurs. Dette går nemlig fram av deres «aktivitetsplikt».

Igjen ser vi at en selvsagt lederoppgave, som ingen benekter, blir brukt til å begrunne en aktivistisk praksis.

Bispedømmerådene er utøvende organ

Alle rettssubjekt, enten det er menighetene eller Den norske kirke nasjonalt, trenger et utøvende organ. Og realiteten er at bispedømmerådene, som lenge har utnevnt prestene, etter 2017 fortsatt gjør dette, men nå på vegne av «rettssubjektet Den norske kirke» og ikke på vegne av staten. Bispedømmerådet er den instans som fortsatt og i all hovedsak legger til rette og inviterer til kurs.

Inntil Kirkemøtet har gjort sine veivalg i kirkeordningssaken, er relasjonen mellom kirkens ulike nivå – for alle praktiske formål – ikke endret.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt