Flytt deg over på andre siden av bordet, Bjuland!

Leder i KrFU, Hadle Rasmus Bjuland, stadfester sin kapitulasjon med tanke på dagens abortlov i et innlegg i Vårt Land 12. september. Han er tydelig på at han er imot abort, men samtidig tydelig på at KrF sitt program om temaet er ubrukelig til å arbeide for dette standpunktet.

Bjuland argumenterer med at dersom KrF bare har prinsipper, men ikke har løsninger som er aktuelle og relevante, vil partiet bli stående utenfor Stortinget og rope, fremfor å sitte i salen og påvirke politikken. Dette må KrF ta konsekvensen av, ifølge Bjuland; aborter må bekjempes med andre virkemidler enn innstramming av regelverket.

Men det bør være klart: Dersom vi aksepterer dagens abortlov som gir rett til å fjerne fosteret frem til uke 12, kan vi ikke samtidig si at mennesket har en ukrenkelig verdi som starter ved unnfangelsen. Det man sier da, er at menneskets ukrenkelige verdi starter etter uke 12. Det hjelper ingenting å si at man er mot abort eller mener det er moralsk galt. Selv ikke for Bjuland.

Uryddig argumentasjon

Bjuland sin måte å argumentere på er veldig vanskelig å forholde seg til. Han opptrer uryddig. For Bjuland er ikke uenig i at abort må unngås. Han er imot at loven skal beskytte fosteret, fordi han selv ikke ser for seg hvordan dette skal gjøres. Som han har sagt flere ganger: «… jeg erkjenner at vi ikke har et bedre alternativ, og at kampen for det ufødte liv må kjempes med tiltak som faktisk får ned aborttallene».

Svaret fra Bjuland er altså at ved å stå på dagens abortlov, med mulighet til selvbestemmelse frem til uke 12, så vil det være mulig å få ned aborttallene. Dersom abortgrensene utvides, vil aborttallene gå opp.

Men hva om det ikke er slik?

Hva om det er slik at en utvidelse av abortgrensene til uke 18 eller uke 22 vil kunne få de faktiske aborttallene ned? Vi kan se for oss at en utvidelse vil gi gravide kvinner lengre tid på å ta en avgjørelse de ellers vil måtte bestemme seg for innen uke 12. Jo lenger man er kommet i svangerskapet, jo dypere relasjon vil man ha fått til det ufødte barnet. Dette kan få betydning for kvinnens avgjørelse. Selvsagt ikke for alle, men ganske sikkert noen. Og hvis det er tilfelle, må Bjuland akseptere argumentet, og gå inn for en utvidet abortgrense. Han sier det jo selv at «et kristendemokratisk parti er nødt til å navigere i den politiske situasjonen og lage politikk som gjør at vi kommer nærmere målet: å få ned aborttallene.»

Om Bjulands forslag fører til at hele KrF bytter side, er det en tragedie

En tragedie i horisonten

Utfordringen med forslaget til Bjuland, er at forslaget i sin ideologiske basis ikke begrunner kampen mot abort med troen på at menneskelivet har en ukrenkelig verdi. Det har sin basis i en tanke om at fosteret bør beskyttes dersom det har visse egenskaper, eller at det ikke påfører omgivelsene for store utfordringer. Derfor vil mange utvide abortgrensen, og det er vanskelig å se at Bjuland egentlig kan argumentere mot denne utviklingen. Slik det er nå, oppfatter nemlig samfunnet det som problematisk å beskytte dem som faller utenfor disse kriteriene. Kostnaden blir rett og slett for stor.

Et parti som aksepterer at kostnaden med at fostre fødes kan bli for stor, står ikke fast på menneskelivets ukrenkelige verdi. Bjuland vet dette, og bør derfor flytte seg over på andre siden av bordet, og sitte sammen med de som er for abort. Om hans forslag fører til at hele KrF bytter side, er det en tragedie. For de ufødte, og for oss alle.

[ Bjuland: «Vi skal styrke kampen for det ufødte liv» ]