Verdidebatt

Kjønnsforvirring og annen forvirring

BIBELOVERSETTELSE: Prinsippet om inkluderende språk handler om å rette opp de stedene hvor oversettelsestradisjonen har gjort kjønnsinkluderende trekk i kildeteksten usynlige.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Kjell Arild Pollestad skriver i Vårt Land 17. august om forvirring i Bibel 2011-oversettelsen av det hebraiske ordet «behemot» i Job 40,10 (vers 15 i hebraisk tekst).

I sitt innlegg lar Pollestad et påfallende oversettelsesvalg i Bibelselskapets siste utgave bli et argument både for å unngå pronomenet «hen» i norske bibler og for å slutte med inkluderende språk i bibeloversettelsen. Dette er tre ulike spørsmål som i liten grad henger sammen.

Hen

Til spørsmålet om det ikke-binære pronomenet «hen», så har det aldri vært foreslått i Bibelselskapets bibeloversettelser. Når et slikt pronomen ikke finnes i de bibelske kildetekstene, er det også uaktuelt for en bibeloversettelse der konkordans er et viktig prinsipp.

Prinsippet om inkluderende språk handler om å rette opp de stedene hvor oversettelsestradisjonen har gjort kjønnsinkluderende trekk i kildeteksten usynlige. Dette prinsippet følges også internasjonalt i vår tid. Et eksempel er flertall av det greske hankjønnsordet «adelfoi», som tidligere ble oversatt med «brødre», men som i mange tekster fungerer inkluderende på gresk og i disse tilfellene er oversatt med «søsken» i Bibel 2011.

Ulike bibelforskere mener beskrivelsen av Behemot antyder en flodhest, en elefant eller et fabeldyr. De fleste er enige om at beskrivelsen glir over i det mytologiske

Grammatisk komplekst

Spørsmålet om kjønn i beskrivelsen av «Behemot» i Job 40,10 er komplekst. Pollestad påpeker at ordet ikke er å betrakte som hunkjønn, slik det er oversatt i Bibel 2011.

På den ene siden er «behemot» grammatikalsk sett hunkjønn flertall, og dette er også grunnen til at hunkjønnsformene kom inn i sluttredaksjonen av Bibel 2011. Men ordet tar verb i hankjønn. Og selv om det brukes falliske metaforer, så mener noen forskere at det også er vaginale metaforer i beskrivelsen. Monster ble i den antikke nære Østen til tider fremstilt som hunkjønn, for eksempel Tiamat.

Behemot-skikkelsen er kjønnsmessig tvetydig, det er også Leviatan-skikkelsen (Job 40,20ff), og begge bør derfor omtales som «den». Dette pronomenet ivaretar tvetydigheten, og det var også oversetternes opprinnelige forslag i Job 40,10.

Ulike bibelforskere mener beskrivelsen av Behemot antyder en flodhest, en elefant eller et fabeldyr. De fleste er enige om at beskrivelsen glir over i det mytologiske. I Job 40,10 (vers 17 i hebraisk tekst) velger Pollestad å skrive teksten om. I stedet for «halen» vil han ha «lemmet», og i stedet for «lårsenene» vil han ha «pungens sener». Det er mulig at teksten her bruker metaforer for å unngå direkte betegnelse av kjønnsorganer. Men Bibelselskapets oversettere ønsket å bevare tvetydigheten i teksten og beholdt derfor ordene «hale» og «lår».

Anne Mari Schiager Topland, fung. generalsekretær, Bibelselskapet

Tina Dykesteen Nilsen, professor, Bibelselskapets oversettelsesutvalg

Jorunn Økland, professor og bibeloversetter, Bibelselskapets oversettelsesutvalg

Terje Stordalen, professor og bibeloversetter, Bibel 2011

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt