Verdidebatt

Ungdom i Oppdrag: Femti spennende år

JUBILEUM: Uten å ha endret teologisk ståsted, har jeg de senere årene innsett at jeg – som mange andre – var altfor unyansert i min vurdering.

I 1972 ble Ungdom i Oppdrag (UIO) opprettet. I dag er UIO den norske misjonsorganisasjonen med flest langtidsmisjonærer ute blant fremmede folkeslag.

En fargerik og fascinerende historie utviklet seg gjennom fem tiår, og Tonje Haugeto Stang har tatt utfordringen i å gi oss den i bokform. «Ringer i vann» er lett å lese, men lar oss ikke bare se solsiden av historien. Her møter vi en tillitvekkende realisme, som lar oss se både menneskers svakhet og Guds storhet. Det bør understrekes at dette er langt fra en tradisjonell jubileumsbok med UIOs kjernetropper som målgruppe. Dette er en bok som vi alle kan lære av og bli inspirert av.

Svein Granerud

Møtt med skepsis

Selv har jeg aldri vært involvert i UIO. Jeg kan heller ikke huske at jeg i ungdomsårene passerte noen veikryss hvor jeg ble utfordret til å engasjere meg. Jeg befant meg nok i en del av kirkelandskapet hvor en helst var noe skeptisk til en bevegelse med en såpass karismatisk profil. Det vakte uro når fokus på åndsfylde, bønnesvar og Guds ledelse syntes å være sterkere enn på evangeliet og de «objektive trossannheter».

Fokuset på å være i Guds ledelse kunne nok til tider være i overkant ukritisk. Men dette må ikke få stå i veien for en takknemlig erkjennelse av at gjennom dette arbeidet vokste Guds rike – også i Norge

Uten å ha endret teologisk ståsted, har jeg de senere årene innsett at jeg – som mange andre – var altfor unyansert i min vurdering. Og lesningen av Tonje Haugeto Stangs bok bare bekrefter det som fortjener å løftes fram: UIOs femti år er historien om unge mennesker som brant for å dele sin tro med andre, og som var villig til å gjøre radikale prioriteringer for å gå inn i et oppdrag de opplevde at Gud kalte dem til. At iveren kunne være større enn visdommen, og at uerfarne ledere ikke alltid evnet å se alle konsekvenser av sine veivalg, legger boken ikke skjul på. Fokuset på å være i Guds ledelse kunne nok til tider være i overkant ukritisk. Men dette må ikke få stå i veien for en takknemlig erkjennelse av at gjennom dette arbeidet vokste Guds rike – også i Norge.

Det vakte uro når fokus på åndsfylde, bønnesvar og Guds ledelse syntes å være sterkere enn på evangeliet og de «objektive trossannheter»

«All in» på norsk

Etter femti år er det god grunn til å reflektere over hvordan UIO fortsatt har en utfordrende appell til unge kristne, samtidig som bevegelsen i dag er vel organisert og har en landsdekkende styringsstruktur.

Fortsatt fylles disippeltreningskurs av engasjert ungdom. Mange velger å dra utenlands, og får et internasjonalt perspektiv på tro og tjeneste. Fortsatt reiser team rundt i Norge for å dele tro og kall med menigheter og fellesskap. Og ikke minst utfordrer UIO oss alle til å være helhjertede, og ikke delvise, i liv og etterfølgelse – «all in!» på godt norsk. Vi er mange som lar oss inspirere.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt