Verdidebatt

På høy tid med en avklaring i Viste-dommene

RETTIGHETER: Hvor lenge, kjære domstoler, kan dere la være å holde Norges Grunnlov utenfor i sakene mot Arne Viste?

Vi har gleden av å følge Arne Viste i hans kamp for de fastlåste og lengeventende asylsøkerens situasjon i Norge. Denne uken skal Stavanger tingrett avgjøre om hans forsøk på å avklare grunnlovens meningsinnhold skal straffes med en konkurskarantene. Dette på toppen av den allerede idømte fengselsstraffen, boten, inndragningen og konkursen.

Noen av oss er jurister, andre er lekfolk. Igjen og igjen lurer vi på hvorfor domstolene ikke belyser hvordan Grunnlovens §110 skal forstås. Den sier: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring».

Alle parter anerkjenner at bestemmelsen anses som en menneskerettighet og ikke bare en borgerrettighet

Grunnloven og Viste-sakene

I 1952 behandlet Stortinget et grunnlovsforslag som hadde ordlyden: «Ethvert arbeidsdygtigt Menneske har Ret og Pligt til at arbeide for sit Udkomme». Men forslaget hadde karakter av å være en programerklæring. Stortinget forkastet derfor dette forslaget. Viktige motargument var:

  • Programerklæringer hørte ikke inn blant grunnlovens virkelige rettsregler.
  • Plikten til å arbeide kunne begrense individenes næringsfrihet.
  • Ordlyden var misvisende og gjenspeilet ikke bestemmelsens ønskede funksjon. Vanlige folk kunne misforstå innholdet.

Derfor ble det laget et nytt og forbedret forslag som ikke hadde slike svakheter. Vi gjentar; det hadde ikke slike svakheter. Det nye forslaget var et direktiv – et pålegg – til myndighetene. Det omtales ikke som en programerklæring en eneste gang i forarbeidene. I stedet presiseres følgende: «Alle som velges inn på Stortinget eller får myndighet i staten blir forpliktet til å realisere Grunnlovens pålegg».

For Viste-sakene er hovedpoenget at forarbeidene også presiserte et myndighetsforbud som skulle beskytte næringsfriheten. Forbudet lyder: «Det kan ikke vedtas lover eller treffes disposisjoner som åpenbart og bevisst hindrer eller vanskeliggjør realiseringen av Grunnlovens pålegg».

At den vedtatte bestemmelsens hovedfunksjon er et direktiv – et pålegg – til statens myndigheter, og at den inneholder et forbud, er ikke bestridt av noen. At bestemmelsen har individfokus og ikke bare omhandler høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er heller ikke bestridt. Alle parter anerkjenner også at bestemmelsen anses som en menneskerettighet og ikke bare en borgerrettighet. At bestemmelsen i tillegg har en funksjon som programerklæring, et fremtidig mål og en visjon, er det også enighet om. Disse forhold er avklart gjennom de ulike Viste-sakene.

Uavklart situasjon

Anbefalingene om domsskriving innledes slik: «Grunnloven pålegger oss å dømme. I dette må det ligge en plikt til å skrive dommer på en måte som gjør at innholdet blir forstått – først og fremst av dem som er parter i sakene. Domsskriving er altså en pedagogisk samfunnsoppgave».

Inneholder virkelig ikke Grunnloven noe forbud til myndighetene mot å hindre mennesker å brødfø seg gjennom ærlig arbeid?

I dommen mot Viste fra Oslo tingrett løses den pedagogiske samfunnsoppgaven som følger: «Arne Viste har anført at det må skilles mellom plikten til å skaffe arbeid og forbudet mot å legge hindringer i veien for at de ureturnerbare selv skaffer seg arbeid. Retten er ikke enig at dette skillet har noen betydning for saken. Som gjennomgangen ovenfor viser, anses Grunnlovens §110 som en programerklæring [...]»

I dommen mot Saber, en av Plog AS sine ansatte, påpekte forsvaret det åpenbare hullet i dommen mot Viste. Stavanger tingrett gjentok likevel Oslo tingrett ordrett. Gulating lukket også øynene i ankesaken, og skrev følgende: «Disse anførslene ble grundig behandlet i Oslo tingretts dom av 15.10.2019 mot Arne Viste og Plog AS, og retten finner det klart at anførslene ikke kan føre frem, og finner det her tilstrekkelig å gjengi tingrettens drøftelse».

I senere straffesak mot en annen ansatt i Plog AS settes den uavklarte situasjon helt på spissen med spørsmålet «Inneholder grunnlovens §110 et forbud?», med henvisning til myndighetsforbudet. I salen satt publikum med spørsmålet trykket på T-skjorter og capser. Forsvarer spisset det maksimalt, og påpekte at spørsmålet ikke noen gang var besvart i tidligere dommer. Hordaland tingrett svarte: «Hensett til de ovennevnte avgjørelsene finner retten det ikke nødvendig å ta ytterligere stilling til anførslene om grunnlovs- og konvensjonsbrudd».

Hvor lenge?

Arne Viste har også forsøkt å oppnå en sivilrettslig avklaring av grunnlovens betydning. Stavanger tingrett avviste ham med begrunnelse at han ikke hadde tilstrekkelig interesse i saken.

Hvor lenge, kjære domstoler, kan dere la være å holde Norges Grunnlov utenfor disse sakene? Hvor lenge?

Grunnloven fremstår tydelig. De foreliggende dommer fremstår tåkelagte og diffuse. Det er på høy tid at vi får en avklaring. Inneholder virkelig ikke Grunnloven noe forbud til myndighetene mot å hindre mennesker å brødfø seg gjennom ærlig arbeid? Hvem er da de neste som rammes? Kjære domstoler, hvor lenge?

Egil Elling Ellingsen og Geir og Hanne Therese Loftesnes, pastorer i IMI-kirken

Terje Høyland, Internasjonal leder, IMI-kirken

Med støtte fra:

Mads Andenæs, professor ved juridisk fakultet UIO

Brynjar Meling, advokat (hvis firma har bistått i flere av sakene og kjenner dem godt)

Henriette Sinding Aasen, professor ved juridisk fakultet UiB

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd

Tor B. Jørgensen, biskop emeritus og styreleder i Mennesker i Limbo

Anne Lise Ådnøy, biskop i Stavanger

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt