Kristendommens rolle i Nasjonaljubileet

Olsoktid er debattid. Det er med glede vi i Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) registrerer at årets debatt knytter seg til Nasjonaljubileet 2030, nærmere bestemt til hva slags jubileum dette egentlig bør være. Debatten trengs. Samtidig vil den ha godt av mer innsikt i hva de mange som har jobbet med prosjektet gjennom flere år, har både tenkt og gjort.

Først en kort historikk. SNK har arbeidet med jubileet i en årrekke. En milepæl var da statsbudsjettet for 2017 slo fast at 2030 er et nasjonaljubileum og at SNK har et særskilt ansvar for dette. SNK fulgte opp med å ansette en prosjektleder, og arbeidet med å samskape et jubileum med aktører fra hele landet tok til.

Kulturmeldingen «Kulturens kraft» (2018) pekte på jubileumsarbeidet som et eksempel på kulturarvens samfunnsverdi. Høsten 2021 fremhevet den nye regjeringen jubileet som en av sine store kultursatsinger i Hurdalsplattformen. Med det vokste både forventningene og engasjementet knyttet til prosjektet.

[ Eivor Oftestad: «Fortellingen om Olav handler om kristning og nasjonsbygging. Å si noe annet vil være en tilsnikelse» ]

Åpen og spisset

Et jubileum etterlater seg potensielt et stort samfunnsavtrykk. Et kjernespørsmål har derfor vært: hva slags jubileum ønsker vi? Hvordan kan vi med utgangspunkt i jubileets udiskutable kjerne, den tusenårige og omdiskuterte olavsarven, skape noe med verdi for mange? Mye ressurser er lagt ned i en jubileumsplattform, utarbeidet av jubileets styringsgruppe og diskutert og forankret på en rekke arenaer, inkludert på samlinger for det store, nasjonale jubileumsnettverket. Den norske kirke har vært tungt inne, det samme har en lang rekke andre aktører.

Jubileumsplattformen er både åpen og spisset. Åpen for at flest mulig skal finne rom for å delta. Spisset gjennom sitt fokus på demokrati og sosial bærekraft. Eivor Oftestad peker i sin kronikk, publisert i både Vårt Land og Klassekampen, på at jubileumsplattformen er preget av verdier fra vår tid. Selvsagt er den det. Et jubileum skapes ikke i et vakuum. På samme måte som 2030 gjør det naturlig å se bakover, forplikter det oss til å se fremover. Det følger et stort ansvar med å jubilere, spesielt i ekkokamrenes tid.

Kristendommens rolle

Jubileets tittel er «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år». Den speiler den sterke koblingen mellom Olav og Norge, en ambisjon om at hele landet skal bli med, samt en bred tematisk tilnærming. Flere har i forlengelsen stilt spørsmål om kristendommens rolle: får den for liten plass eller for stor? Vår tilnærming er at kristendommen har en sentral plass. Samtidig bygger vårt arbeid på følgende forståelse: fortellingene om 1030 og Olav inkluderer også temaer som statsmakt, lovgivning, nasjonsbygging, historiebruk, folketro og mye mer. Skal vi forstå Olav og hans tusenårige samfunnsnærvær må vi derfor tenkte bredt: kristendom, men også mer.

Skal vi forstå Olav og hans tusenårige samfunnsnærvær må vi derfor tenkte bredt: kristendom, men også mer

—  Heidi Anett Øvergård Beistad

Olavs rolle i jubileet diskuteres også. Et spørsmål er om han fortjener et jubileum. Olav er en sentral, men komplisert skikkelse i Norges historier. Heldigvis handler ikke jubileer bare om å feire. Det er også en anledning til å utvikle ny kunnskap og til å diskutere historie som samfunnsformende kraft. Derfor er et nasjonalt kunnskapsløft et så viktig mål for jubileet. Enkelte initiativer er i gang, eksempelvis Den digitale olavskilden, som skal samle spor etter Olav nasjonalt og internasjonalt, og et nasjonalt forskningsnettverk initiert av Nord Universitet, NTNU, SNK og Falstadsenteret. Slik skal det skapes rom for både feiring og kritiske samtaler.

[ Vårt Land mener: «Det finnes to ulike grunner til å markere 2030, en av dem er statlig, den andre er kristelig» ]

Et annet ytterpunkt er de som sier plattformen gjør Olav usynlig. En hovedsatsning mot 2030 er en jubileumsstafett hvor hvert år har et eget tema. Ser man på jubileene som er gjennomført, burde uroen avta: Hundorp og Mære leverte i 2021 et program tungt forankret i plattformen hvor Olav var sterkt til stede. I 2022 er det tusen år siden Olav grunnla Eidsivatinget. Folkestyre er årets tema. Noen vil si det er en tematisk utvanning. Vi ser det som en verdifull utvidelse. Det er en styrke med et tematisk rammeverk som for eksempel i 2023 gir anledning til å ikke bare snakke om Olav, men om Tore Hund, hans nære relasjon til den samiske befolkningen og i forlengelsen av det rette søkelys mot den grovt underkommuniserte samiske siden av Norges historier. Det har stor verdi at Moster 2024 ikke kun feirer Olav og kristenretten, men også inviterer til en større diskusjon om verdier i lovverket.

Nøkkelen til et godt jubileum

Oftestads kronikk har i Klassekampen tittelen «Olavs nye klær». Det er fristende å svare at Olav alltid har hatt en rikholdig garderobe, preget av de tusen årene han har vært tett innvevd i fortellingene om Norge. Nettopp dette gjør Olav så interessant, både som fenomen i seg selv og som vindu inn i de ulike fortellingene om landets utvikling gjennom tusen år. Og i dette tror vi nøkkelen ligger til å skape et jubileum som ikke bare blir storslått, men også viktig og hvor mange finner rom for å delta.

Vi gleder oss til veien videre og til samtalene som venter.

[ HEF advarer mot «for kristen» 2030-markering ]