Jakten på det perfekte mennesket

Er det en sammenheng mellom eugenikken i begynnelsen av forrige århundre og dagens fosterdiagnostikk, den digitale utviklingen og et transhumanistisk menneskesyn? Var kampen for abort på 1970-tallet mer enn en kamp om kvinnens rettigheter?

Eugenikken var en lære om å forbedre den menneskelige befolkningers biologiske kvalitet, og ble før andre verdenskrig også kalt «arvehygiene». Jeg begynte å skrive på en bok om dette da pandemien lukket meg inne på mitt hjemmekontor. Jeg skrev om morfar som satt i konsentrasjonsleir under krigen. Det formet meg mer enn noe annet i synet på menneskeverdet. Det jeg ikke skrev om, er min nå avdøde tre år yngre søster Anne, som ble født for tidlig og utviklet en hjerneskade. Det preget vår familie og min oppvekst sterkt.

Da prenatal testing og prøverørsmetoden ble utviklet på 1970- og 80-tallet, skjønte jeg at situasjonen for en familie med funksjonshemmede under tiden kan bli svært krevende. Samtidig forsto jeg hvilken manipulasjon av menneskelivet prøverørsmetoden åpnet opp for. Vernet av det ufødte og det fødte liv måtte gå hånd i hånd. Det ble to sider av samme sak for meg, for det var selvopplevd.

Forskning har vært et viktig fundament i mitt liv. Likevel er jeg blitt skeptisk til utviklingen i mitt eget fagområde

Skeptisk til utviklingen

Men hvordan finne den rette balansen mellom kvinnen og fosteret og balansen mellom å beskytte både ufødt liv og født liv? Det spørsmålet har jeg strevet med i 40 år og prøvd å finne svar på ved å skrive boken Pandoras eske. Mennesket og bioteknologien. Vårt Land har bedt meg skrive denne kronikken om noe av det jeg sitter igjen med.

Mitt yrkesliv og forskning har dreiet seg om barn, spesielt nyfødte. I 49 år har jeg fokusert på hvordan man kan bedre liv og helse for denne gruppen. Jeg har vært leder av Avdeling for kvinne- og barnesykdommer ved Oslo universitetssykehus, og har på nært hold fulgt utviklingen innen den delen av medisinen som omhandler foster og nyfødte.

Som leder av Pediatrisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, har forskning vært et viktig fundament i mitt liv. Likevel er jeg blitt skeptisk til utviklingen i mitt eget fagområde. Stadig mer raffinerte tester blir brukt for å påvise sykdom, lyter og egenskaper ved fostre som deretter kan aborteres. Er det en sammenheng mellom denne utviklingen og eugenikken som sto så sterkt i de første tiårene av det 20. århundre?

Abortlovens foregangskvinner

I Norge ble steriliseringsloven vedtatt i 1934 av Stortinget med bare én stemme imot. I USA var det de progressive som var de ivrigste tilhengere av eugenikk. Det var en klar sammenheng mellom eugenikk og abort både i USA og England. Abort sammen med prevensjon skulle hindre mennesker med dårlige arveegenskaper å føde barn.

Margaret Sanger, som fra omtrent 1920 var den ledende abortforkjemper i USA, var eugenikker. Hun grunnla det som i dag heter Planned Parenthood, den største abortorganisasjonen i USA. Sanger ble et ikon for kvinnebevegelsen på 1970-tallet. Også abortpioneren i England, Mary Stopes, hadde slike holdninger. Først i 2021 tok Planned Parenthood avstand fra Sangers holdninger.

For Anker Møller var abort en «nødutvei» som kvinnen måtte ha rett til frem til sikre prevensjonsmidler ble utviklet

I Norge var Katty Anker Møller foregangskvinnen for abort og fødselskontroll. Sanger og Stopes var hennes forbilder. Til tross for at eugenikken sto sterkt også i Norge, koplet hun ikke denne sterkt sammen med abortsaken. Derimot vet vi at hennes nære medarbeider på 1930-tallet, Karl Evang, var en ivrig eugenikker. Evang ble Arbeiderpatiets helsedirektør i etterkrigstiden og hadde en voldsom autoritet. Han fastholdt sine holdninger også etter avsløringen av holocaust.

For Anker Møller var abort en «nødutvei» som kvinnen måtte ha rett til frem til sikre prevensjonsmidler ble utviklet. Det er derfor et paradoks at kravet om abort eksploderte samtidig som p-pillen ble tatt i bruk på 1960-tallet. Til tross for Anker Møllers lave interesse for eugenikk, finner man likevel eugenisk tankegods bak kravet om kvinnens rettigheter. I sommerens abortdebatt i Klassekampen for eksempel, presiserte enkelte at et levedyktig foster må være sterkt ønsket for å behandles. Menneskeverdet blir dermed knyttet til visse betingelser. Dette bryter med tanken om menneskets iboende verdi, at mennesket har verdi kun i kraft av å være menneske.

[ Sokneprest i Gildeskål kåret homoaktivist Kim Friele til helgen ]

Jakten på «perfekte» barn

Prenatal diagnostikk utviklet seg omtrent på samme tid både med introduksjonen av p-pillen og den voldsomme abortkampen i den vestlige verden på 1970-tallet. Det er en årsak til at diskusjonen om fosterdiagnostikk ikke ble skilt fra abortspørsmålet.

Den nye bioteknologiloven, som Stortinget vedtok i 2020, ga kvinner i Norge tilgang til fosterdiagnostiske metoder, slik som tidlig ultralyd, og ikke minst NIPT-testen, som kan kartlegge fosterets genetikk med en blodprøve av mor tidlig i svangerskapet. Kvinnekamp og kvinnerettigheter ble brukt som argumentasjon for å ta i bruk slike tester. Ganske fort er derfor det opprinnelige kravet om at kvinnen skal ha «kontroll over egen kropp» utvidet til å ha kontroll med hva slags barn hun skal føde.

En verden med 70 millioner årlige aborter, hvor fertilitetsindustrien vil skape det perfekte foster, sier meg at vi ikke har funnet den rette balansen

Et resultat av dette er at fertilitetsindustrien har fått fritt spillerom i ly av liberale aborter og bioteknologilover som passer som hånd i hanske for disse kreftene. Jakten på «perfekte» barn er allerede en milliardindustri i USA, og vi ser at utviklingen svært raskt også når vår del av verden.

Selvbestemmelse som prinsipp er viktig og det må vernes så langt som mulig. Men selvbestemmelsens grenser må vi være villige til å diskutere. Balansen mellom kvinnens selvbestemmelse og fosterets rettigheter bør reflekteres i en god abortlov. En verden med 70 millioner årlige aborter, hvor fertilitetsindustrien vil skape det perfekte foster, sier meg at vi ikke har funnet den balansen. I tillegg til dette må aborter forebygges med bekjempelse av fattigdom og sosiale tiltak. Utrygge aborter må forhindres.

[ Da «Anne» ble mor, trigget barnegråten de vonde minnene hennes ]

Naiv tro på fremskrittet

I antikken ble nyfødte barn vurdert nøye før de fikk lov til å vokse opp. I dag jakter man på det perfekte liv på andre måter. Troen på fremskrittet som noe entydig positivt gjør at vi har mistet vår kritiske sans. Men vi vet at svært mange såkalte fremskritt etter en tid kan vendes mot oss. Det er nok å nevne kjernekraft, plast, olje og gass for å forstå dette.

Den naive troen på forskning og «fremskrittet» ser ut til å bli vår undergang. Digitaliseringen er blitt innført nærmest uten debatt. Men er denne også en streben mot det perfekte?

Selvbestemmelse som prinsipp er viktig og må vernes. Men selvbestemmelsens grenser må vi være villige til å diskutere

Vi vet i hvert fall at digitalisering fører til skarpe skillelinjer mellom dem som kan og ikke kan bruke teknologien. Troen på at digitaliseringen vil føre til et bedre liv med mindre arbeid og mer fritid for den enkelte, er naiv. Digitaliseringen fører til mer sortering, mer arbeidsløshet og mer makt på færre hender. Dette ser vi enda tydeligere i utviklingen av kunstig intelligens, for ikke å snakke om transhumanismen. Nå er målet ikke bare å fremskynde, men å styre evolusjonen for å forbedre menneskenaturen og utsette døden. Det skal skje på forskjellige måter, for eksempel ved genetisk «forbedring» av fostre, eller ved å kople menneskelige hjerner til datamaskiner.

Transhumanismen reflekterer et dypt naturalistisk menneskesyn hvor ord som «sjel» eller «moralske handlinger» er fremmedord. Dypest sett representerer transhumanismen og jakten på kunstig intelligens det samme menneskesynet som vi finner i eugenikken, bare ikledd nye klær.

Ingen bærekraftig utvikling

Dagens bioteknologiske utvikling står derfor i en lang historisk tradisjon. Ved å isolere de vanskelige spørsmålene denne utviklingen reiser til et spørsmål om kvinnens rettigheter, har vi beveget oss inn i en utvikling som ikke er bærekraftig. Mange blir sinte for å høre det og vil ikke ha diskusjon. Raskt klarte man å stigmatisere dem som har motforestillinger mot denne utviklingen. Noen vil begrense både yrkesutfoldelse og samvittighetsfriheten til dem med avvikende syn.

Fosterdiagnostikk kombinert med liberale abortlover, utviklingen av kunstig intelligens og et transhumanistisk menneskesyn fører rett og slett til et hardere og mer totalitært samfunn. Det er derfor urovekkende at angrepet på samvittighetsfriheten og mennesker som har avvikende synspunkter på abort og bioteknologi er så omfattende.

Jeg aner et spesielt menneskesyn, og ser en rød tråd, en fellesnevner, fra eugenikken via abort, til fosterdiagnostikk, bioteknologi, kunstig intelligens, og transhumanismen. Å avdekke og arbeide mot dette blir fundamentalt for at våre humanistiske verdier skal kunne overleve.

[ NRKs nye Afrika-korrespondent risikerer straff for å være seg selv ]