Mine blindsoner
LHBTQ+: De fleste hendelser som rammer LHBTQ+ går under radaren når man ikke rammes. Det er tid for å luke vekk blindsonene.
UNØDVENDIG: En utøver løper i regnbuesokker under NM i friidrett i Stjørdal. Aud Irene Svartvasmo skriver om de gangene hun ikke forsto behovet for å markere støtte til LHBTQ+.
Stian Lysberg Solum
I det siste har mange i Den norske kirke meldt seg på og uttrykt støtte til LHBTQ+ bevegelsen. Ordet «gratispassasjerer» har kommet til meg. For hva koster det nå? Ikke særlig mye! Ettertanken er dog at jeg ikke har betalt en særlig høy pris selv heller, selv om jeg var mer enn 30 år tidligere ute.
Oslo 1998
Da jeg jobbet som nyutdannet kapellan i Oslo, kom det en henvendelse til prestekontoret fra Åpen Kirkegruppe (ÅK). Kampanjen «Åpen menighet» utfordret norske menigheter til å markere kirkene som åpne for lesbiske og homofile ved å sette opp flagg og plakett i kirken. Jeg husker med skam min reaksjon på det brevet. ÅK har i sin historie «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg» (Laksaa 2016), gjengitt noen av svarene som kom tilbake. Flere svarte som meg: «Det er da selvsagt at kirken er åpen for alle».
Bestill abonnement her
KJØP
